Avistegnernes hus var raskt ute med å markere sin støtte til det franske satire-magasinet Charlie Hebdo etter terror-aksjonen som krevde 12 menneskeliv.

Dagen derpå henger to store, svarte plakater med «Je suis Charlie» i vinduene ut mot gata midt i et vinterstille Drøbak sentrum. En stille, visuell protest mot drapene i redaksjonslokalene i Paris onsdag ettermiddag.
Flere avistegnere er blant de drepte, og satiremagasinets sjefredaktør Stéphane Charbonnier, ble selv skutt. Charbonnier ble ifølge VG satt på al-Quaidas dødsliste i 2013.
I dagens Amta har begge avistegnerne som har bosatt seg i Drøbak gjennom friby-ordningen, kommet med sine kommentarer til det som har skjedd.

Sterk tradisjon

Kurator Vigdis Wolden ved Avistegnernes hus sier at det å ramme Paris nesten er som å kjøre kniven i hjertet på alle som er opptatt av ytringsfriheten. Så symbolsk viktig er byen.
– Her har de frontet ytringsfrihet veldig tidlig, sier hun.
Daglig leder Erik de la Forest minnes Honoré Domier, som regnes som den første, store avistegneren. Franske avistegnere har lenge vært i front, og karikaturene står i en sterk tradisjon.
– Når de rammer dem så hardt som de gjør nå, blir jeg både trist og opprørt. Jeg har nesten ikke sovet i natt, sier Wolden.

– Vi skal bestå testen

Drøbak har hatt sitt avistegnerhus siden 1999, da det ble etablert som en hyllest til byens egen Fredrik Stabel, og har dessuten vært friby for forfulgte avistegnere siden 2009.
Avistegnernes hus driver med to ting: Kunst og ytringsfrihet.
– Det skal ikke være noen som helst tvil om hvor vi står: Vår jobb er å arbeide for ytringsfrihet. Vi tar ikke stilling til hva den enkelte tegner ytrer, sier styreleder Helge G. Simonsen, og legger til:
– Nå blir vi som senter for ytringsfrihet og tegning testet. Det er en test vi skal bestå med glans!
Vigdis Wolden har begynt å tenke praktisk.
Hun har merket seg at de visuelle kommentarene til det som skjedde i Paris ikke lot vente på seg, og har allerede oppfordret norske avistegnere til å sende inn sine tegninger slik at de kan stilles dem ut så fort som mulig.
– Vi fronter ytringsfrihet gjennom avistegning. Det står vi på, sier Wolden.

Tegning er effektivt

Utstillingen «Hurra for ytringsfriheten», som Avistegnernes hus laget i forbindelse med grunnlovsjubileet, var så interessant at den med støtte fra Fritt Ord ble gjort om til en vandreutstilling. I går åpnet den i Stavanger. Hva som skjer etterpå er usikkert.
– Vi tar utstillingen tilbake selv hvis ingen andre melder sin interesse, sier Erik de la Forest.
Utstillingen presenterer avistegnere som med sine politiske tegninger har blitt utsatt for yrkesforbud, forfølgelse, overgrep, fengsel og drap.
– En grunn til at avistegnere blir så jaktet på, er at dette er så effektivt, sier de la Forest.
Helge G. Simonsen supplerer:
– Latter er noe av det verste maktmennesker vet.

Arrangerer seminar

De tre representantene fra Avistegnernes hus er samstemte om at de føler at de får god støtte for sitt arbeid i Frogn kommune, fra alle sider i politikken.
Ordfører Thore Vestby sier til Amta at han snakket med formannskapet onsdag kveld.
– Vi setter to streker under vår agenda, som er å forsvare ytringsfriheten, sier han, og legger til at avistegnerhuset har deres fulle støtte.
For en måneds tid siden begynte Vestby å jobbe med å arrangere et eget ytringsfrihetsseminar 4. februar, i lys av blant annet rapporten fra Norsk redaktørforening.
– Temaet er jo nå blitt høyaktuelt, sier han.

Tror frykten sprer seg

Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener det er menneskelig å reagere med frykt. Pressenestoren i Drøbak har hatt det travelt etter at det smalt i Paris. Han uttalte tidlig at han ikke var overrasket, og sier til Amta at han tror frykten kommer til å spre seg i redaksjonene etter det som skjedde. Hvorvidt det betyr at de blir mer forsiktige med hva de publiserer, eller om det vil virke motsatt, synes han det er vanskelig å svare på.

Stoler på PST

Under karikaturstriden i 2006 var det ikke spesielt utbredt, for å si det forsiktig, å publisere Muhammed-karikaturer i solidaritet med Magazinet og Jyllands-Posten. Denne gangen er det langt flere aviser, også norske, som har trykket de omstridte tegningene fra Charlie Hebdo.
– Er det et godt tegn?
– Ja, jeg mener det, sier Kokkvold, og legger til at det selvsagt må være opp til hver enkelt redaktør om man vil publisere eller ikke.
– Jeg ville nok gjort det om jeg hadde vært redaktør.
Selv ble han frarådet å reise til Midtøsten etter at han sto i stormen i 2006, men han har ikke tatt noen spesielle grep rundt egen sikkerhet nå.
– Jeg stoler på at PST og politiet har den kontrollen som er nødvendig, sier han.

– Må være inkluderende

– Jeg tenker først og fremst på dem som brutalt mistet livet, på dem som sitter igjen, og på det nedslående angrepet på pressefriheten, kommenterer Nina Sandberg, ordfører på Nesodden.
Amta har tidligere skrevet om nesodding og konvertitt Anders Dale, som har trent i Jemen og er terrorsiktet og etterlyst internasjonalt.
Nina Sandberg synes det er viktig at man ikke nå sprer unødig frykt for hva som kan skje her hjemme, men sier at man på skolene ser etter «merkelig adferd»:
– Vi har jo et stort apparat for forebyggende arbeid innen psykisk helse, blant annet, sier Sandberg.
– Det vil likevel alltid være mye som går under radaren, sier hun, og påpeker at en mann som Anders Behring Breivik fikk holde på i årevis.
– Kommunens overordnete ansvar må være å lage et samfunn der alle føler seg inkludert, og der alle har noe å si, mener Sandberg.