Spennende nytt: Andreas Tjernshaugen har skrevet en bok som formidler ekte naturglede og nysgjerrighet til nærmiljøet på en ny og forfriskende måte, som nok vil overraske både drevne, og trolig ikke minst nyfrelste fuglekikkere.Alle Foto: Staale Reier Guttormsen

Han har skrevet bok om meisenes hverdagsliv

Av
Publisert

Nesodding Andreas Tjernshaugen har skrevet bok om den nære naturen; de bevingete venner på fuglebrettet: Meisene.

FOR MANGE ER tertittens trillende toner, som optimistisk varsler våren allerede i februar; før sola tålmodig har startet å tine snøskavlene, selve sinnbildet på naturens usvikelige urverk. Også slik for Andreas Tjernshaugen som har fått den naturlige nysgjerrigheten og fuglekikking inn med farsarven.

– Ja, jeg er oppvokst med fugler fordi faren min er veldig fugleinteressert, bekrefter 42-åringen i sensommersola på terrassen på Ursvik.

– OG DET ER litt av bakgrunnen for boka. Men når det gjelder kjøttmeis og blåmeis som denne boka handler om, så var det to ting som dannet idégrunnlaget. Det ene er at det er de to artene vi trolig ser mest til daglig, og det andre er at de er forskernes favorittarter, forklarer Andreas hvorfor det ble blå- og kjøttmeisen som ble hovedrolleinnehavere i boka: «Meisenes hemmelige liv».

– Det betyr at det finnes veldig mange gode historier om de to fugleartene, som folk kanskje ikke har hørt før. Forskerne har funnet en god del som minner om menneskelivet. Hvordan de finner sammen som par, hvorfor de holder sammen, eventuelt skiller seg, hvorfor de er utro, hvordan de oppdrar ungene, og hvordan de har nabokrangler, antyder Andreas at meiser og mennesker har tangeringspunkter i hverdagen.

– Bokas tittel henspiller nettopp på dette at folk skal få vite mer om hva de egentlig holder på med disse fuglene som vi kjenner så godt av utseendet.

– Og det som er moro er at når du virkelig begynner å se etter, så ser du at det skjer mye mer med disse fuglene enn du ellers legger merke til, avklarer Andreas fuglefascinasjonen.

– FOR EKSEMPEL MATER hannmeisen hunnmeisen om våren når hun skal legge egg fordi hun skal klare å produsere et egg hver dag i over ei uke. Hvert av eggene veier tross alt en tiendedel av hennes egen vekt, så hun produserer oppimot sin egen vekt i egg.

Målet hans er å skape nysgjerrighet:

– Ja, det er nettopp litt av det jeg vil med boka; at folk skal se etter selv å merke litt mer av det spennende som skjer rundt dem.

– Så dette er en fornyelse av barndommens bekjentskap?

– Ja, det var mye vi ikke visste før om fuglene, blant annet at utroskap er så utbredt. Forskerne benytter de samme testene som brukes til farskapstester, og da det begynte på 1980-tallet fikk vi vite mye nytt om hvordan fuglene formerer seg. Det ble blant annet avdekket at det er noen få prosent av meiseungene som har en annen far, og det er jo interessant, hevder han.

– Men selv om jeg har skrevet en tjukk bok om disse fuglene, så er det mye jeg ikke kunne ha med, avklarer Andreas om den ekstreme empirien han har høstet av i arbeidet med boka.

HAN SYNES DET er moro å fortelle folk at det er mer ved ville dyr enn det vi tenker over.

– De har mer kompliserte og merkverdige liv enn vi tror. Og akkurat disse to artene observeres lett, og det foreligger enormt med kunnskap. Du kan faktisk oppleve dem gjennom vinduet dersom du henger opp litt fuglemat. Så dette er naturopplevelser som ikke fordrer ekspedisjonstrang. Du trenger ikke gå ut av huset en gang, humrer Tjernshaugen.

Og researchen til boka har vært tilsvarende kortreist og lokal:

– Jeg tenkte at det ikke er nødvendig å dra til Finnmark, eller andre steder ut i verden, for å fortelle hvordan kjøttmeisen lever. Så jeg har heller tatt utgangspunkt i her hvor jeg bor, tatt hurtigbåten til Bærum og snakket med forskerne der. Også har jeg føyet inn litt fra en liten ferie i England, men ellers har jeg gjort alt så lokalt som mulig.

– Hva med de mange flotte bildene i boka?

– Der har jeg hatt veldig god hjelp. Mange av bildene er tatt av Jan Erik Røer som også er nesodding. Også er det en del som er kjøpt av byråer, foruten at jeg jo har tatt noen selv, sier Tjernshaugen.

DEN 223 SIDER tjukke boka er for øvrig forbilledlig i sin formidling, for han lykkes i å vekke nysgjerrigheten hos naturinteresserte med sin nye tilnærming til to arter mange har et nært forhold til:

– I avsnittet jeg har kalt «fugler i enebolig», tar jeg utgangspunkt i huset vi bor i her, hvor tomta er på et mål. Reguleringsplanen tilsier tomter på 750 kvadratmeter, men en kjøttmeis vil ha mye større territorium enn det. Den fordrer minst to og et halvt mål, og noen steder legger den beslag på så mye som 30 mål, forteller Tjernshaugen om ulikt tomtebehov.

Og selvsagt er han behørig innom hvorfor hannmeisene synger våren inn:

– Grunnlaget for mye av sangen om våren dreier seg selvfølgelig om grensehevdelse. Hannene synger at det er helt uakseptabelt at andre hanner kommer inn i reviret.

Men meisene har et etablert forhold til naboene:

– Ja, de kjenner til sangen og vet hvem de andre er. Men de blir mye hissigere dersom de hører en sang de ikke kjenner, fordi den er truende fra en hann som er ute for å skaffe seg et område. Mot kjente naboer går det mye penere for seg fordi det da stort sett dreier seg om litt uenighet om hvor grensa går, forklarer Andreas og poengterer:

– Men meisenes territorielle behov er tuftet på formering og naturens livssyklus. Så hannmeisen forsøker selvsagt også å lokke til seg potensielle hunner, foruten å hevde sin rett overfor andre hanner.

Og at adferden bærer frukter, minner foringsautomaten ham om hver dag:

– Det går utrolig mye solsikkefrø på sensommeren fordi det er så mange meiseunger. Flere og store kull sikrer selvsagt reproduksjon. Dessuten bidrar det til at spurvehaukunger og kråkeunger overlever, opplyser Tjernshaugen fugleinteresserte.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.