Det planlegges felles garasjeanlegg i tidligere Jørnsebakken 16 og 18. Opprinnelig sto det to hus på tomten med et hus bak. De ble revet i 1970 for å utvide veien opp Jørnsebakken. Utvidelsene ble det heldigvis ikke noe av og er nå ikke lenger på tale. En lekeplass ble planlagt, men i over 50 år har området ligget som en ustelt og lite miljøskapende friparkering av biler. Disse tenkes nå samlet i et parkeringshus til glede for oppsittere i nabolaget.

Vi kan ikke få tilbake de tre husene, ei heller synes behovet for lekeplass/uorganisert lek på området å være et bedre formål for framtiden. Men det er ikke umulig å forskjønne området ved et nybygg og samtidig gjenskape noe av historien for stedet når nytt skal formes ved å ta tilbake noe av det originale inntrykket.

Drøbaks bebyggelse er variert i alder – fra de nyeste nye til 1700-tallet. Områdeplanen vår gir derfor et godt underlag for de estetiske føringer som et slikt anlegg må innfri. Vi siterer fra planbeskrivelsen om hensynssone 13 – Jørnsebakken/Bråtan og Strandveien:

Bebyggelsesstrukturens båndpreg, med plassering og orientering langs kotene, og helhetsuttrykket i tett og lavt trehuspreg i grønne skråninger eksponert mot fjorden gir et særegent preg i miljøet. Bebyggelsen er preget av bevaringsverdige trehus. Også bebyggelsen fra nyere tid er særpreget både ved sin tilpasning til miljøet og som typisk for sin periode som representerer moderne tids utvikling i området også preget av eneboligfunksjon. Kulturmiljøet er sårbart for tiltak som bryter med bebyggelsesstrukturen og eksteriøruttrykk i den bevaringsverdige bebyggelsen innenfor de ulike miljøene i området. Historiske elementer som murer, trapper og veifar er viktige i miljøet, og skal ivaretas ... Helhetsuttrykk i bygningsmiljøet slik det oppleves som en ramme for byen fra sjøen og internt i området, sammen med utsikt mot Oscarsborg og Håøya i horisonten skal ivaretas.

Styret i Verneforeningen gamle Drøbak forutsetter at byggesaken skal få en normal behandling – det samme vil Viken fylkeskommune gjøre. Vi tenker derfor at det er like godt å tenke tilpasning og forsterkning av stedegne kvaliteter før det tegnes for mye.

Garasjeanlegget vil ventelig prege NB-området i kanskje de neste hundre år – og vel så det. Kortsiktig kostnadsramme er ikke en relevant rettesnor for de som skal få lov til å utvikle dette området midt i en av inn og utfartsårene våre. I så måte kan jo Frogn kommune se det som del av sin oppgave å rydde opp på den forsømte tomten i Jørnsebakken. Det er mange gode eksempler på at påkostet design og funksjon gir vesentlige merverdier. Oppgaven med utforming vil derfor være spennende for arkitekter med bred kompetanse og kulturminneforståelse.

Hva om utformingen av garasjebygget mot Jørnsebakken tok sikte på å illudere utseende til de to husene som helt unødvendig ble revet. Dermed ville raden med gamle bygninger i denne delen av Jørnsebakken ikke avsluttes med et hypermoderne bygg helt uten relevans for områdets fysiske og historiske omgivelser, men tvert om framheve stedets historie og karakter. En slik utforming ville ikke bare ta vare på miljøet og forskjønne det forsømte området slik områdeplanen krever, men vil ganske sikkert raskt bli et unikt mål for allerede etablerte guidede omvisninger i Gamle Drøbak, Jørnsebakken og Torkildsbyen.