«Alt var bedre før». Dette er en kommentar som ofte blir slengt til vår generasjon.

Gretne gubber sutrer over hvor ille det har blitt med dagens mobiltelefoner, barnas utetid og det sosiale liv. Det er blitt populært å rakke ned på de mange feilene til den såkalte tusenårsgenerasjonen, Generasjon Y. Dette er gjengen som ble født på 80-, 90- og 2000-tallet, historiens største generasjon, som overgår de såkalte Baby Boomers og den nyere Generasjon X. Skal vi tro på hva som blir sagt, er vi overpresterende, forvirrete, identitetsløse snyltere. Hvilende på prestasjonene (!) til våre mer bevisste, politisk aktive og fargerike forløpere. Vi er stillesittende og usunne, overflatiske og bortskjemte. Vi bruker penger på meningsløse ting. Er det noen som helst sannhet bak disse påstandene, eller er samfunnet dømt til å for evig rakke ned på den ferskeste generasjonen?

Det finnes mange interessante tall rundt dette temaet. For når en slik diskusjon dukker opp, følger statistikerne hakk i hæl. La oss begynne med det viktigste, nemlig helse. Ofte får den ferskeste generasjonen høre at vi er late. Dette skyldes tjenester som YouTube, Netflix og HBO. Vi er mer opptatt av det som skjer inni en lysende skjerm, enn det rundt oss. Vi ligger i senga og ser på amerikanske serier på en liten blank dings. Dagens barn er altfor lite ute. Før slåss man med pinner, de slemme fuglene på telefonen eksisterte ikke da jeg var ung, påpekes det. Men er tilstanden egentlig så ille? Ikke ifølge firmaet Goldman Sachs, som har intervjuet et bredt utvalg fra de tre generasjonene. Når Generasjon Y blir spurt hva det vil innebære å ha god helse, svarer majoriteten at det vil si at en spiser riktig og trener godt. Dette skiller dem fra Generasjon X og Baby Boomers, som definerer god helse med faktumet at man ikke blir syk, og at en har riktig vekt i forhold til høyde. Klart, man kan si at begge har rett, men jeg vil påstå at sistnevntes formening er konsekvensene som vil komme av Generasjon Ys handlinger.

Hvis vi skal bruke statistikk fra SSB på alkohol og snus, får vi et lignende svar. Bruken av snus peker oppover hvis vi ser på hele befolkningen, men ikke i aldersgruppen fra 16–24 år. Det virker som at trenden er i ferd med å snu blant ungdom. Det er dermed ikke sagt at denne aldersgruppen ligger bedre an enn resten av det norske folk, for slik er det slettes ikke. Snus er utbredt blant dagens unge, og det merkes. Det skal derimot sies at det alltid vært en trang blant denne aldersgruppen, uavhengig av årstall, å prøve ut det våre foreldre advarer oss så sterkt mot å prøve.

Jeg tror at den siste generasjonen alltid vil ha et fortrinn ovenfor sine forfedre, fordi de har muligheten til å lære av deres feil. Teknologien vil alltid utvikles videre, og de som får prøve de siste nyvinningene i en tidlig alder – det vil si den ferskeste generasjonen – vil automatisk føle at dette er en del av deres hverdag. Det var dette som skjedde med smarttelefoner, PC-er, TV-er og radioer. Det overrasker meg ikke om ungdommens bruk av steinredskaper ble slått hardt ned på i sine tidlige dager, for mange, mange år siden.

Generasjon Y skiller seg ikke særlig ut fra den samme aldersgruppen for 50 år siden, i hvert fall ikke på en negativ måte. Dette bringer oss tilbake til noe jeg var inne på i sted. Dømmingen av dagens ungdom har kanskje ingenting med våre trekk og vaner å gjøre. Det kan være mye mindre komplisert enn så. En teori er at når mennesket passerer enn viss alder, skrus en bryter seg på, som kommanderer oss til å rakke ned på gruppen som atter en gang skal drive samfunnet videre, og mot nye høyder. Jeg både gleder og gruer meg til den dagen jeg rister på hodet over mine barnebarns banebrytende teknologi – og deres uforståelige opprør.