Høie åpner for å revurdere korona-strategien

TØFFE TILTAK: Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie på pressekonferansen tirsdag der de varslet at tøffe tiltak for å stanse virusspredningen skal fortsette til over påske.

TØFFE TILTAK: Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie på pressekonferansen tirsdag der de varslet at tøffe tiltak for å stanse virusspredningen skal fortsette til over påske. Foto:

Av

Ifølge Folkehelseinstituttet kan regjeringens valgte strategi bety at det tar to år å slå ned epidemien i Norge.

DEL

(Nettavisen): Strategien er omdiskutert. Hvis Norge skal vente på vaksine, kan det gå to år før epidemien er slått ned, ifølge Folkehelseinstituttet. Helseminister Bent Høie (H) åpner opp for å endre kurs underveis:

– Strategien gjelder til vi eventuelt gjør en ny vurdering, basert på mer kunnskap om situasjonen i Norge og erfaringene fra andre land, sier Høie i et e-postsvar til Nettavisen onsdag.

– Mål å slå ned spredningen

Nettavisen spurte Høie og Helsedepartementet om hvorfor Undertrykk-strategien er valgt tilsynelatende på tross av råd fra Folkehelseinstituttet (FHI) om at beslutningen om strategi bør utsettes fra én til tre uker.

Ifølge Høie er det ingen uenighet om konklusjonen så langt:

Dette er de tre strategiene oppsummert i FHIs rapport. Foto: Faksimile

Dette er de tre strategiene oppsummert i FHIs rapport. Foto: Faksimile

– Vi har som mål å slå ned spredningen av viruset slik at helsetjenesten har kapasitet til å hjelpe alle som trenger det. Det gjør vi i fellesskap med de sterke tiltakene vi nå har. Vi har altså valgt det Folkehelseinstituttet kaller undertrykke-strategien. Samtidig ruster vi opp helsetjenesten i tilfelle vi ikke lykkes 100 prosent med denne strategien. Og det arbeidet er vi godt i gang med, skriver Høie i sitt svar formidlet fra departementet.

– Det er FHI sin oppgave å beskrive fordeler og ulemper med ulike løsninger, og Helsedirektoratet og regjeringen sin oppgave å konkludere. Det har regjeringen gjort i dette spørsmålet, og vi opplever at FHI stiller seg bak denne konklusjonen.

«To år eller mer»

Regjeringens valgte strategi mot koronaviruset vil ifølge Folkehelseinstituttets ferske rapport bety at epidemien ikke er over før om «to år eller mer», den vil innebære «svært omfattende» kontaktreduserende tiltak over lang tid og gi «store negative ringvirkninger» for enkeltindivider, virksomheter og samfunn.

Samtidig vil det ikke bygges opp noen befolkningsimmunitet. «Landet vil stadig være sårbart for en epidemi», heter det.

Slipp, Brems eller Undertrykk

Dette kommer fram i rapporten FHI presenterte 24. mars.

Her skisseres tre ulike strategier: «Slipp», «Brems» eller «Undertrykk».

Slipp-strategien anses ikke å være aktuell. Folkehelseinstituttets anbefaling er å velge Brems eller Undertrykk, men utsette valget av strategi én til tre uker.

I en annen rapport fra Helsedirektoratet anbefales derimot en Slå ned-strategi som ligner Undertrykk-strategien fra FHI. Helsedirektoratets anbefaling er å slå ned epidemien med inngripende tiltak innledningsvis og så vente på vaksine som i beste fall kan være på plass i 2021.

Sprikende råd

Ekspertenes råd har altså ikke vært helt entydige. Sentralt i diskusjonen og i forståelsen av strategiene står det mye omtalte reproduksjonstallet – hvor mange hver person smitter i gjennomsnitt, som ifølge Helsedirektoratet må ned til 1 eller under 1 hvis Norge skal klare å håndtere koronaepidemien uten å belaste sykehusene for mye.

Men en så ambisiøs strategi vil ifølge Folkehelseinstituttets kunne bety at epidemiens varighet vil være «to år eller mer».

Velger man det FHI kaller Bremse-strategien, anslås epidemiens varighet å bli ett år. Helsekonsekvensene vil da være betydelige, men sykehusene vil klare å holde tritt, mener FHI.

Vet ikke om tiltak virker

På en pressekonferanse tirsdag sa statsminister Erna Solberg at man ennå ikke kan vite om tiltakene som ble iverksatt 12. mars virker etter hensikten:

– Vi trenger derfor et bedre grunnlag for å se hva tiltakene har bidratt til. Regjeringens mål er fortsatt at viruset skal slås ned over tid, altså at hver person ikke skal smitte mer enn én person i gjennomsnitt. Derfor har vi konkludert med at tiltakene må gjennomføres til over påske, til og med 13. april, sa Solberg.

Må få ned R-tallet

Da smitten først kom til Norge var reproduksjonstallet (R) i Norge 2,4. Det betyr at hver syke smittet 2,4 andre personer i snitt. Det er høyt og ville gitt svært store utfordringer om det fortsatte på det nivået.

– Vi vet ikke hva R er nå. FHI følger nå utviklingen videre for å se hvor lavt man har klart å få ned reproduksjonstallet i Norge med de tiltakene som er innført, sa Folkehelseinstituttets Line Vold på pressekonferansen.

– Å presse ned epidemiens reproduksjonstall er helt avgjørende for helsetjenestens mulighet til å håndtere utbruddet. Vår anbefaling er at man fortsetter å gjøre tiltak for å forsinke epidemiens utvikling mest mulig i noen uker til før vi tar endelig beslutning om videre strategi, sa Vold.

FHIs konklusjon er at man først om noen uker kan veie nytten og ringvirkningene av tiltakene og ha et bedre kunnskapsgrunnlag.

– Viktig å vinne tid

– Målet er at hver person skal smitte mindre enn én annen person. Klare vi det vil virussmitten gå ned over tid. Det er viktig å vinne tid nå fordi vi trenger å øke kapasiteten i helsetjenesten, sa Helsedirektoratets Espen Nakstad og understreket at folk må ta høyde for at dette kommer til å ta tid:

– Vi tror at man i hele 2020 må ta innover seg at ting vil være litt annerledes.

Dette er alternativene, ifølge FHI

«Slipp epidemien løs.» Epidemien vil da fare med en R = 2,4 (med stor usikkerhet) gjennom befolkningen i løpet av tre-fire måneder, smitte 40–70 % av oss, føre til katastrofale belastninger på sykehusene siden så mange alvorlige tilfeller kommer samtidig, men så brenne ut fordi så stor andel av befolkningen er blitt immun. Denne tilnærmingen anser vi som uaktuell og omtales ikke videre i rapporten. Immunisering av deler av befolkningen vil skje uansett hvilken strategi som velges.

«Brems epidemien.» Tiltak settes inn for å bremse epidemiens spredning og holde den på lavt nivå–uten en høy topp–med omtrent R = 1,3 slik at sykehusenes kapasitet holder tritt med epidemien. Som en konsekvens av epidemiens gang gjennomgår mange mennesker infeksjonen, de fleste uten problemer, og det bygges immunitet i befolkningen.

«Undertrykk epidemien». Sterke tiltak settes inn for å kvele epidemien snarest og deretter holde viruset under kontroll med R = 0,9 (eller lavere) og dermed utsette epidemien fram til vaksinasjon av en nødvendig andel (trolig minst 50 %) av befolkningen blir mulig tidligst i 2021, eller fram til en effektiv behandling blir tilgjengelig.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags