I en leilighet i Lillestrøm sitter han bøyd over en stor bunke med historiske dokumenter. Det er 60 år siden han lekte i «Katedralen». De siste 20 årene har den nå pensjonerte kultursjefen i Skedsmo kommune gått og gnaget på flere spørsmål.

Ble Kjeller egentlig bombet som et tungtvannsmål og hva skjedde egentlig utenfor flyplassområdet på Kjeller under andre verdenskrig?

– Det har blitt skrevet mye om hva som skjedde inne på flyplassområdet, men hva som skjedde utenfor gjerdet har ikke blitt like mye omtalt. Jeg har funnet ut at katedralen skulle bli kommandosentralen for Luftflotte 5 som omfattet Norge og Finnland. Men russerleieren, og bygningene kaldt sykehuset vet jeg fortsatt ikke konkret hva ble brukt til. Hadde de noen forbindelse med tungtvann, sier Roald til Romerikes Blad.

Stadig dukker det opp ny informasjon hvor Kjeller og tungtvann nevnes i samme åndedrag, men Roald finner ingen konkrete svar. Da Norsk Industriarbeidermuseum nylig gikk ut med ny informasjon om tungtvannet, fikk den ivrige hobbyhistorikeren vann på mølla igjen.

I en pressemelding forteller museet at nye undersøkelser som har blitt gjort i forbindelse med byggingen av det nye tungtvannsmuseet på Vemork i Tinn har ført til informasjon som endrer historien om tungtvannet. Av de nye undersøkelsene har de funnet at tungtvannet var langt viktigere for tyskerne enn vi tidligere har trodd og at tyskerne etter senkingen av D/F Hydro lykkes i å redde i underkant av 250 liter tungtvann. I dagene og ukene etter aksjonen ble det sendt betydelige mengder tungtvann fra Vemork og Rjukan, med politivakt.

Saken fortsetter under bildene

Kan tungtvannet ha blitt lagret på Kjeller?

200 km fra Vemork sitter Roald. Lyset fra datamaskinen faller over ansiktet hans og hånda hviler stødig på datamusa. Han har egne teorier om hvor tungtvannsrestene kan ha tatt veien. På nettsidene til veteranforeningen for 44. bombegruppe i det amerikanske luftforsvaret har Hansen nemlig funnet indikasjoner på at Kjeller ble betraktet som et tungtvannsmål.

En veteran kan blant annet fortelle at:

«Ifølge databasen var formålet med Kjeller-oppdraget å utslette flyplassen. Imidlertid uttalte den britiske superspionen, William Stephenson, at Kjeller var en nazistisk base for å skape tungtvann – en nødvendig ingrediens for å lage atombomben»

En annen veteran mimrer fra et tilfeldig møte med to andre soldater på et hotell i London. Han forteller at en «William Lundy» skal ha fortalt om angrepet på kjeller at: «Målet var verkstedet på denne flyplassen».

Selv forteller han at:

«Jeg har møtt andre fra gruppen vår, på våre gjenforeninger, som beskriver oppdraget som et mål som var rettet mot tungtvannsanlegget som tyskerne brukte i Norge»

Selv om Hansen tror det er god sannsynlighet for at det kan ha blitt oppbevart tungtvann på Kjeller, er han åpen for at informasjonen han har funnet kan være for god til å være sann, eller i verste fall bero på misforståelser.

– Det er jo klart at vi må sette spørsmål ved hvorfor disse amerikanske flygerne har sagt det de har sagt, og om vi kan stole på det. Vi må også sette spørsmålstegn ved historien til superspionen William Stephenson, innrømmer Hansen.

Operasjon Alsos og topphemmelig bombeavtale

Da Hilde Gunn Slottemo skrev boka Skedsmos Historie diskuterte hun og Roald teoriene, og Slottemo forsøkte også å lete etter informasjon som kunne bekrefte muligheten for at det kan ha vært tungtvann på Kjeller.

– Hilde Gunn gjorde noen undersøkelser på dette, men hun fant ikke nok til å kunne si at det har vært tungtvann på Kjeller. Hun fant likevel noe interessant hos Norsk Industriarbeidermuseum, forteller Roald.

I utstillingen «Atomkappløpet» skal Slottemo ha funnet følgende informasjon:

«8th Air Force fikk en spesiell forespørsel om å ødelegge flere industrimål i Sør-Norge. Tungtvann «brukt som ingrediens i kraftige eksplosiver var hovedgrunn for angrepet» het det i ordren. Før daggry tok over 300 bombefly av fra basen i East Anglia med kurs for Vemork, Knaben og Kjeller»

Mannen som skal ha bestilt angrepet var general Leslie Groves, som startet det som har blitt kalt «Operasjon Alsos», hvis hovedmål var å overvåke det tyske kjernekraftprosjektet.

Hansen undres over hvorfor Groves, som fokuserte på kjernekraft, hadde beordret angrepet på Kjeller.

– Han beordret bombing av Rjukan, Knaben og Kjeller. Rjukan hadde tungtvannsproduksjon, Knaben hadde molybden og litt uran, men jeg kan ikke skjønne hva Kjeller hadde med dette å gjøre?

Artikkeltags

NYHETROALD AMUNDSENKURIOSA

Hansen har dessuten funnet en topphemmelig liste med bombemål hvor Kjeller var ett av dem. Det Hansen synes er spesielt med denne lista er at den er datert til november 1944.

– Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de skal bombe Kjeller i november 1944, når all aktivitet flyttet fra Kjeller etter det siste angrepet 29. april. Da må det jo være noe annet. Hilde Gunn omtaler teoriene som interessant i boka si, og hvis det faktisk skulle vise seg at det ble lagret tungtvann på Kjeller, da måtte vi skrevet om verdenshistorien, som hun sier, forteller Roald entusiastisk til Romerikes Blad.


Kritiske

Selv om Slottemo nevnte teorien som interessant i boka si, er hun noe mer avmålt til den når Romerikes Blad prater med henne.

– Jeg peker bare på de teoriene som finnes, men kan jo verken bekrefte eller avkrefte at det fantes tungtvann på Kjeller. Den kilden fra industriarbeidermuseet er ikke god nok til å kunne si at dette stemmer. Jeg fant dessuten også kilder som sa at det var tåke som gjorde at det var en misforståelse her, og at de ikke skulle bombe kjeller i det hele tatt

Slottemo forteller at hun inkluderte teorien i boka si, mest fordi det var noe som opptok lokale historikere.

– Jeg nevnte det fordi det var noe som opptok Roald og resten av miljøet. Det var noe med å arbeide med en problemstilling som opptok folk lokalt.

En lokal hobbyhistoriker som likevel ikke tror på teorien er Knut Kinne. Han er av samme oppfatning som Slottemo, og tror det må ha vært en misforståelse i forbindelse med bombingen.

– Jeg tror det må være at de samme folkene var med på å bombe Rjukan to dager tidligere, og at det må være noe sammenblanding der. Jeg har vel lest en del av de rapportene som er frigjort, men jeg kan ikke si at det var noe tungtvann på Kjeller. Tungtvann må være et feil spor når det gjelder Kjeller.

Vet ikke hvor tungtvannet tok veien

Historiker Gunhild Lurås, ved Norsk Industriarbeidermuseum er en av dem som har funnet frem til den nye kunnskapen om tungtvannet. Hvor vidt det kan ha vært lagret tungtvann eller blitt forsket på tungtvann på Kjeller, kan hun imidlertid ikke svare på.

– Det vi vet er at tungtvannet ble fraktet ut av dalen med bil, tog og båt, men hvor det ble fraktet vet jeg ikke. Per i dag, så har ikke jeg nok kunnskap til å ville spekulere i om det kan ha tatt veien til for eksempel Kjeller.

Det Lurås kan si er noe om når tungtvannet ble fraktet ut.

– Det vi vet er at tungtvannet som var igjen ble fraktet ut i februar og mars i 1944, forteller tungtvannshistorikeren.

Informasjonen Lurås kommer med gjør absolutt ikke sannsynligheten mindre for at det planlagte bombeangrepet på Kjeller i november 1944 kan ha vært motivert av tungtvann, men det gjør den heller ikke så mye større.

Håper på midler til videre undersøkelser

Ved det vante bordet sitter stadig Roald Hansen og leser. Spørsmålene blir flere, men svarene forblir status quo. Å gi opp drømmen om å en gang komme til bunns i hvor vidt det har vært tungtvann på kjeller, er likevel ikke aktuelt. Nå håper han at å fri til det offentlige kan hjelpe han og historielaget nærmere sannheten.

– Vi i Skedsmo og Lillestrøm Historielag jobber med å få på plass krigshistorien for tidligere Skedsmo og Lillestrøm, og håper å kunne få inn noen kroner til å gå inn i engelske og tyske arkiver, samt få tak i arkivet til Alsos. Vi lager et forprosjekt nå som vi vil komme med snart. Så vil vi forhøre oss til fylkeskommunen og kommunen om de vil være med oss på dette.

Det blir jo ganske trang økonomi i nye Lillestrøm kommune, hva tror du er sjansen for at dere kan få noen slike bevilgninger?

– Jeg tror at interessen for dette er så stor at man er villig til å finne noen kroner etter hvert. Jeg mener at det etter hvert er såpass mange indikasjoner som stadfester det disse flygerne sier, og det samme gjør det som har skjedd på Rjukan nå. Det er sider ved produksjon tungtvannet som de ikke har oversikt over per i dag, konstaterer Hansen.

Tungtvann og «tungtvannsaksjonen»:

  • Tungtvann har fått navnet fordi det inneholder mest av hydrogenisotopen deuterium, som er dobbelt så tung som protium. Når deteriumsisotopene binder seg til hydrogenatomer får vi tungtvann.
  • I vanlig vann finnes vi mest protium.
  • Deuteriumisotopen ble oppdaget i Norge i 1932, og i 1934 bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannanlegg på Vemork ved Rjukan.
  • Det var uklart den gang om det var et marked for det, bortsett fra til vitenskapelige formål. Tungtvann var også godt egnet som moderator i fiksjonsreaktorer ved siden av grafitt til å kjøle ned reaktoren.

  • Tungtvann ble inntil nylig brukt som moderator på JEEP II reaktoren på Kjeller, men reaktoren ble i 2019 vedtatt stengt som følge av korrosjon på viktige komponenter.

  • Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, ble det raskt gitt ordre om kraftig økning av produksjonen. Den historiske teorien er at tyskerne ville bruke tungtvannet til produksjon av atombomben. Fiksjonsreaktorene kunne også fremstille plutonium som man kan lage atombomber av.
  • Disse nyhetene førte til det som har blitt kjent som "tungtvannsaksjonen", hvor norske motstandsmenn i operasjon Gunnerside tok seg inn og sprengte anlegget. Etter produksjonen var oppe igjen bombet amerikanerne anlegget i november 1943, men anlegget var i gang igjen etter fire måneder.
  • I 1944 bestemte tyskerne seg for å stanse produksjonen og forsøke å føre det resterende tungtvannet ut av landet. Ferja DF Hydro som skulle frakte tungtvannet den første etappen ble senket av norske motstandsmenn, og frem til nå har vi trodd at det var enden på historien.
  • Relativt nylig ble det kjent at 250 kilo tungtvann ble reddet fra senkingen av ferga. Dette har gitt nytt liv til Roald Hansens teori.
  • Kilder: snl.no og tu.no