Som tidenes første daglig leder for Nesodden idrettsforening er Bernt Nohr vant til å ha mange baller i lufta. Etter atten år er de fleste dunket i mål. – Men mentaliteten rundt idrett har endret seg, mener nestoren som nå gir seg.
– Babyen er konfirmert, har overlevd russetiden og blitt voksen. Nå står den stødig på beina.
Bernt Nohr tar en bit av en dunete fersken. Han sikter verken til døtrene eller de to barnebarna som om få straks'er flytter inn i nabohuset – konas barndomshjem. Der har lederen i Nesodden idrettsforening (NIF) hatt hendene fulle i hele sommer. Det skiftes panel, tak og vegger. Han er ikke snekker for ingenting.
Har formet bygda
Å være handyman har neppe vært noen ulempe i jobben som daglig leder for en idrettsforening som har vokst seg stor og voksen. Fra han ble ansatt i 1999 har Bernt Nohr – som han sier – vært med på å forme bygda vår. Det er han stolt av. De store idrettsanleggene på Berger og Bjørnemyr trekkes fram.
– I dag har vi klubbhus, kunstgress med undervarme, løypemaskiner og mye mer. Vi har krabbet opp fra grus og gjørme og fråtser i velstand.
I sytten år drev han eget byggefirma og kjenner hver krik og kjøkkenkrok på halvøya. Så godt som.
– At jeg har dratt nytte av et stort nettverk, er ikke noe å lure på, sier Bernt Nohr. Formelt har han siste arbeidsdag 27. september. Da blir han også 65 år.
Store diskusjoner
Diskusjonen gikk høyt da det i sin tid ble foreslått å ansette en daglig leder. Var nå det nødvendig – og hadde man råd? Den gang styreleder Knut Straume var en krumtapp. Han fikk viljen sin.
– Jeg tror ingen betviler at foreningen har høstet frukter av en daglig leder. Frivillige trenere skal konsentrere seg om barn og unge, ikke håndtere administrasjon, budsjetter, koordinering av treningstider/baner og sette seg inn i lover og regler. I dag er vi tre heltidsansatte i NIF. Det gir stor gevinst, konkluderer Nohr, som mener stillingen like så godt kunne kalles «daglig tjener». Han vil ikke være part i enkeltsaker, holder seg unna politikk og er snarere rådmann med innsikt i lover og regler for å veilede. Siden 2007 har han også hatt ansvar for Aktiv på dagtid, et lavterskeltilbud som per i dag aktiviserer 150 nesoddinger, med tilbud om trening fram dager i uka.
Borte fra familien i et helt år
Det var etter et smell i ryggen han ga seg som snekker og måtte starte på nytt. Ønsket var en idrettsutdanning, men for å komme inn på idrettshøgskolen uten fysisk test, krevdes idrett grunnfag. Bernt Nohr kom inn på studiet i Alta. 45 år gammel satt han plutselig på hybel i Finnmark, uten kone og barn.
– Etter ett år sammen med 20-åringer kom han tilbake som en yngre utgave av seg selv, spøker kona og røper at året nesten kostet ektemannen et halvt øre. I løssnø, på Telemarkski, ramlet studenten i skibakken og flekket halve øret av på nyslipte stålkanter. Det hang i en tynn tråd, men ble reddet. En lys fartsstripe over øret røper noe om at det kanskje gikk litt fort.
I løpet av hans tid som daglig leder har 870 medlemmer økt til 2400. Det som en gang ble ansett som en «fotballforening» har fått turning, fekting, basket og mer med på laget. Flere har innsett at foreningen er for alle idretter, det har i hvert fall vært lederens mål.
- Nå er det kø til hallene
– Idretten er i endring. Nå har vi plutselig baner ledige, mens det er kø til hallene. Vi må omstille oss.
Når det er sagt, og selv om Bernt selv har vært aktiv i ski, skøyter, fotball og skyting, er det allmenn kjent at familien Nohr er en fotballfamilie. Døtrene har vært aktive fotballspillere inntil nylig, tidvis med far som trener.
LES OGSÅ: 22 har søkt jobben som daglig leder i NIF
– 20 år har gått med til fotballen, skyter kona Kristin inn. Hun har trivdes på sidelinja og mener fotball-livet limte familien sammen.
I dag kritiseres lagidretten for å legge opp til for 4–5 treningsøkter per uke, og Bernt Nohr har forståelse for at trening kan bli en belastning om man må forplikte seg så mye.
- Døgnrytme
– Barn og unge har lekser, kjærester, andre ting de vil drive med. Døgnet skal ha sin rytme, med litt av hvert. Får man idrett inn i døgnrytmen blir den en viktig del av oppdragelsen. Men jeg forstår unge som vil trene mindre, det være rom for det også. Da må vi lytte til dem, ikke til trenerens behov for å vinne og få noe fint på CV-en sin. Vi må spørre oss hva vi har behov for, lytte til melodien i bygda. Dette er temaer som opptar Idretts-Norge. Det krever moderne ledere som vet hva de holder på med.
Han tar seg en fersken på den. I huset han har bygget selv, med villmarkspanel og stein fra Trysil. Det var der han bodde sine første leveår. Så ble det etterspørsmål etter tømrere på Nesodden og hele familien pakket kofferten fordi faren fikk jobb hos Brødrene Hodnungseth. Bernt var blitt sju år.
– Fatter'n hadde noen ambisjoner på mine vegne. Som trysling hadde han tro på langrenn, men det ble ikke til noe stort, smiler Bernt Nohr, som da han bygget huset hadde ti meter skytebane under stuegulvet, i kjelleren.
– Jeg fikk trent mye der, til full Stones-konsert på anlegget, smiler Bernt Nohr.
Litt misunnelig på Bølgen
– Sånn innerst inne - er du lite grann misunnelig på Drøbak og Frogns anlegg «Bølgen»?
– Njæ. Han drar på det. – Kanskje litt, da. Da jeg startet var vi misunnelig på den vinterpreparerte grusbanen på Høiås, men så tok Nesodden et stort steg forbi, med tipp-topp kunstgressbaner, preparerte skiløyper og friidrettsbane med fastdekke. At Frogn har løpt forbi oss igjen må idrettslederne bare bruke for det det er verdt. Det er sånn vi drives videre, og vi må lære å svømme her på Nesodden også.
Fremdeles er han som en svamp når det gjelder idrett. Ser gjerne tre fotballkamper på tv på rappen, og betror oss at det er noe han må trappe ned. Kan ikke bruke så mye tid på sånt. Ikke når han blir pensjonist, det er så mye å gjøre.
Innimellom alt annet er årskort i alpinbakken på Trysil (der han nylig har bygget hytte) et must. Den utgiften betaler Bernt Nohr gladelig, så lenge det ikke koster ham et øre.
LES OGSÅ:
