Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Idretten skal være en arena for fellesskap, der pass, bakgrunn, rase og religion ikke har noen plass. Slik er det dessverre ikke, det vet alle som har levd en stund. Nå hevdes det at utøverkomiteen i IOC flørter med tanken om å gi enkelte russere adgang med bakgrunn i deres holdning, situasjon og aktivitet, at dette har sin bakgrunn i verdier.
Alle som har levd en stund og/eller vet hvilken rolle idretten har spilt i en politiske kamp, vet at det ikke går an å bli naiv. Vi vet hva Tyskland brukte idretten til i 1936 da de arrangerte to olympiske leker. Vi vet hvordan amerikanerne diskriminerte sine sorte, selv med olympisk gull. Vi vet hvilken rolle Muhammed Ali spilte for motstanden mot Vietnam-krigen, hvilken holdning det var til palestinerne etter skytingen og drapene i München-OL, hva tsjekkerne brukte ishockey til etter invasjonen i 1968, kineserne og Putins bruk av OL som propagandainstrument. Nei, jeg har ikke glemt DDR, en nasjon bygd på sovjet-penger og idrett med dop og suksess.
I vinter er ingen i tvil om at russernes fravær fra langrennssporten er på vei til å ødelegge den helt. Kombinasjonen "delt skjerm" og norsk og svensk dominans gjør den uinteressant for de folkerike idrettsnasjoner.
Vårt ansvar
Men, hva har så alt dette å gjøre med deg og meg bosatt i Frogn eller på Nesodden?, for å gjøre det motsatte av journalistikk, vente med poenget til slutt.
Jo, poenget er at alle som på en eller annen måte kan påvirke idrettsorganisasjoner, politiske partier, politikere eller andre med innflytelse; det er vårt ansvar i lille Frogn at idretten, utelukkelse av idrettsfolk, er et verdispørsmål og et kampmiddel. Det handler om å stå opp for en nasjon som kjemper for sin eksistens.
Da vi ble okkupert i 1940, ble idretten, DFI litt sent men etter hvert inkludert, et kampmiddel. Tyskerne og NS fikk holde på med sitt, ingen møtte opp for å se (unntatt på travbanen på Heer).
La ingen russer få konkurrere noe sted, la oss stå rakrygget for Ukraina! La oss ikke bli nyttige idioter, for å sitere Jan Petter Saltvedt, kommentator i NRK.