Gå til sidens hovedinnhold

Som 18-åring begynte den stille, sjenerte gutten å smake på alkohol. Én slurk ble til et glass. Ett glass ble til en flaske.

Jeg skjønte kjapt at alkohol var tingen for meg. Alt ble så mye enklere.

Han drakk på fest som unge flest, ikke nødvendigvis oftere, men han drakk mer.

Festdrikkingen begynte å ta plass i egen stue. Uten at det var fest. Uten andre til stede.

Per-Kristian Bolærn Jensen (44) ble alkoholiker.

Etter endt skolegang sto Forsvaret for tur. Der tjenestegjorde han på båt, og med lidenskap for havet fortsatte han å jobbe på sjøen etter militæret.

Sjøen var hans tilflukt. Der klarte han å holde seg unna spriten som skulle dra han ned i et bunnløst hull.

Jeg måtte på jobb for å slappe av, for da holdt jeg meg helt fin.

Per-Kristian

Når han ikke var på båt bodde han i et hus på Nøtterøy med samboeren. Etter åtte år, høsten 2010, forlot hun ham. Hun fikk nok.

De var forlovet, men Per-Kristian hadde allerede viet kjærligheten sin til flaska.

Det var en lettelse for meg. Da tenkte jeg at jeg endelig kunne drikke uten å pusse tenna 15 ganger om dagen.

Per-Kristian

Turnusvakter førte til mye alenetid. Helgene ble lange i eget selskap. Å drikke seg til bunnen av spritflaska ble en daglig aktivitet. Nå som han bodde alene følte han seg friere til å drikke mer.

Jeg drakk ikke 60 prosent sprit fordi jeg syns det var godt.

Per-Kristian

Til slutt klarte han ikke stoppe å drikke før han skulle på jobb. Ett år etter bruddet røk jobben også.

Venner og familie sa til slutt ifra. Per-Kristian hadde et problem.

– Jeg drakk ikke 60 prosent fordi det var godt

For abonnenter