Den mest sette filmen i fjor er det en nesodding som har regissert

REGISSØR: Nesoddingen Mikkel Brænne Sandemose har regissert "Askeladden i Dovregubbens Hall".

REGISSØR: Nesoddingen Mikkel Brænne Sandemose har regissert "Askeladden i Dovregubbens Hall". Foto:

Av

2017 ga langt dårligere kinobesøk for norsk film enn 2016.

DEL

(Dagsavisen/ANB) Men Film & Kino-sjef mener det har vært et suksessår for norsk kvalitetsfilm som "Hva vil folk si"

-Først og fremst mangler de helt store filmene i år, sier Guttorm Petterson, som leder bransjeorganisasjonen Film&Kino.

Fjorårets mest sette norske film ble "Askeladden- I Dovregubbens hall". Det er nesoddingen Mikkel Brænne Sandemose som har regisserte filmen som totalt hadde 354.034 besøk. Det vanlige har likvel vært at en norsk film har toppet kinotoppen med rundt det dobbelte.
 

Lavere enn topp tre 2016

«Star Wars: The Last Jedi» er filmen som troner på kinotoppen for 2017, med noe over 400.000 besøkende. Men også den ligger lavere enn alle de tre norske filmene som lå på topp i rekordåret 2016. Da var Eirik Poppes «Kongens nei» på topp med 833.000 besøkende, mens «Snekker Andersen og julenissen» lå på andreplass med rundt en halv million, før «Børning 2» på en tredjeplass med rundt 438.000. Også i 2015 ble toppfilmen «Bølgen» sett av over dobbelt så mange som «Askeladden» i 2017.

 

Skyldes ikke strømming

At en film som «Den 12. mann» kommer sent på året, spiller ingen rolle, ifølge Petterson.

– For filmens del er det totalbesøket som betyr noe.

Man kan heller ikke skylde på at strømmekanaler stjeler kinopublikummet, mener han.

– Kinobesøket har ikke gått ned til tross for økt strømming av film hjemme. Disse strømmetjenestene har ødelagt for DVD- og Blu-ray-markedet, og spiser også av filmforbruket på tradisjonelle TV-kanaler. Men det er de som slåss seg imellom. Det går ikke utover kinobesøk.

Saken fortsetter under bildet.

Familiefilm drar lasset

Petterson sier at familiefilmer som vises mange steder gjør det best på statistikken.

– Vi ser spesielt på mindre kinoer, at det er de norske familiefilmene som blir best besøkt. Får du tilbud om å se en norsk familiefilm i nærmiljøet ditt, så er det større sjanse for at du går og ser den.

Fire av de fem mest sette norske filmene i fjor var familiefilmer.

Krig og familie mest pop

Familiefilmer og krigsfilmer fenger mest, i fjor som tidligere år.

– Det er vanskelig å si sikkert hvorfor. Men siden «Max Manus» kom for en god del år siden, har man sett at historier fra andre verdenskrig når en stor målgruppe – fra yngre grupper som er opptatt av action, til de som er historisk interessert lenger opp i åra, og som til og med kanskje husker krigen. Så målgruppa er større der. Det samme gjelder for familiefilm. Da når du de små, pluss foreldre og besteforeldre, tanter og onkler.

Kinotoppen 2017

  • 1. «Star Wars: The Last Jedi»: 401.636
  • 2. «Askeladden – I Dovregubbens hall»: 354.034
  • 3. «Skjønnheten og udyret»: 349.392
  • 4. «Grusomme meg 3»: 322.628
  • 5. «Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge»: 316.113
  • 6. «Vaiana»: 298.201
  • 7. «Fast & Furious 8»: 285.088
  • 8. «The Boss Baby»: 278.181
  • 9. «Fifty Shades Darker»: 245.449
  • 10. «IT»: 240.042

Suksess for kvalitetsfilm

Selv om tallene er lavere hva gjelder besøk på norske storfilmer, mener Petterson at 2017 også er et suksessår for norsk kvalitetsfilm.

– «Thelma» er den nest best besøkte filmen til Joachim Trier. Jeg tror ikke de hadde regnet med så store besøkstall.

En annen film som definitivt har fått langt større besøkstall enn ventet er Iram Haqs «Hva vil folk si», som har passert 100.000 besøkende.

– Den vet jeg at både produsent og distributør (Mer Film) ikke hadde regnet med så mye høyere besøkstall på, enn halvparten, i beste fall. Det er gledelig å se at det ikke bare er krigsfilmer og familiefilmer som slår til, men også at originalskrevne filmer trekker publikum, sier Petterson.

– I tillegg var det litt oppsiktsvekkende at filmen om Marcus og Martinus slo til, og dette stuntet til Karpe Diem, «Adjø Montebello», som på bare fire dager klarte å mobilisere 52.000 tilskuere til å se filmen sin.

Fortsatt 25-prosentmål

Selv om 2017 er et dårligere norsk kinoår, med en prosentandel på 18 prosent, ned fra «rekordåret» 2016 som var på 23,9 prosent, mener ikke Petterson at 25 prosent er et hårete mål å sette seg for antall besøk på norske filmer.

– Nei, tvert imot synes jeg vi absolutt skal strekke oss etter det. Går vi tilbake til 70-80-tallet, var norskandelen mellom 5 og 8 prosent. Vi har ligget stabilt på drøyt 20 prosent av markedsandelen i flere år. (ANB)

Norsk films andel av kinobesøket

  • 2016: 18,0 prosent
  • 2016: 23,9 prosent
  • 2015: 20,5 prosent
  • 2014: 24,4 prosent
  • 2013: 22,8 prosent
  • 2012: 17,9 prosent (Kilde: Film & Kino)
Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags