Trekk pusten sammen med oss et øyeblikk og tenk over følgende:

– Skolene i Drøbak har god kvalitet (nr. 18 av 422 kommuner på Skolebarometeret)

– Skolene i Drøbak driftes til kostnader langt under gjennomsnittet i Norge (målt pr. elev pr. år)

– KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) anbefaler kommunen vår å unngå større investeringer på grunn av kommunens alvorlige økonomiske situasjon.

Likevel har kommunens administrasjon gjort det nærmest til en kampsak å endre skolestrukturen i byen vår.

Insentivet er å spare inntil 19 millioner kr pr. år i drift av skoler. Men for å kunne realisere denne innsparingen må en barneskole legges ned og ungdomsskolene slås sammen. Med andre ord vil kommunen trenge å gjøre større investeringer for å lage plass til nye elever ved de eksisterende skolene, altså for å lage plass til elevene fra skolene som blir lagt ned. Da må eksisterende skoler enten utvides, eller det må bygges en ny skole. Det koster penger. Hvor mye penger? Det vil ikke administrasjonen regne ut og presentere for politikerne – det koster visst for mye å bestille slike anslag(!).

Det er verdt å legge merke til hvordan kommunens administrasjon har sett seg blinde på tall i jakten etter en måte å finne penger til å sikre at kommunen ikke går konkurs som følge av Bølgen og andre katastrofale og kaotiske investeringer. Administrasjonen leter med lys og lykte etter muligheter for å gjøre enda strammere innsparinger i en allerede svært anstrengt skoleøkonomi.

Samtidig ser alle at kommunens muligheter for å spare 19 millioner kroner per år like gjerne kunne vært hentet inn ved å ikke bygge et uforholdsmessig stort badeland og treningssenter som må subsidieres. Eller ved å kutte i utgiftene på 87 millioner kroner til utbyggingene i Badeparken. Eller ved ikke vedta å bygge en 11 millioner kroners vegg (!) på den gamle gymsalen bak Frogn bibliotek. Eller ved å ikke planlegge kunstgressbanen bak Frogn VGS så dårlig at den har endt som Norges kanskje dyreste kunstgressbane. Skal vi nevne at resultatet etter byggingen av SMIA fremdeles ikke er gjort rede for? Hva kostet det å kjøpe Prestegården? 22 millioner kroner? Og leste vi riktig sist høst, at rådmannen ønsker å prioritere nytt rådhus til 355 millioner kroner?

Listen over uheldige valg og dårlig gjennomførte prosjekter som nå anstrenger økonomien i kommunen er så lang at det er vanskelig å ha tillit til at den samme administrasjonen nå har en vidunderkur for en skoleøkonomi som allerede fungerer.

For husk: sammenliknet med gjennomsnittlige skoler i Norge har skolene i Drøbak lavere utgifter per elev. Samtidig har skolene i Drøbak nærmest oppsiktsvekkende gode resultater.

De er oppsiktsvekkende fordi skolenes budsjetter har blitt strupet de siste årene, og bygningsmassene har knapt vært vedlikeholdt. Likevel hører altså Frogn kommune hjemme blant de beste 20 skolekommunene i landet. Det er ikke riktig når administrasjonen i kommunen vår forteller oss at vi må spare penger i skolen. Vi må ikke det. Vi bør heller øke bevilgningene her. Problemet er ikke skolen. Og følgelig ligger ikke løsningen i å ta livet av nærskolen heller.

Likevel likner administrasjonens retorikk nærmest komisk propaganda når de forsøker å gjøre skolens budsjetter til syndebukk for en skakkjørt økonomi den selv er ansvarlig for.

Rådmannens administrasjon vil selvsagt svare på dette med å si at skoleøkonomien er anstrengt fordi skolene har uforholdsmessige store kostnader når elevtallene går ned i framtiden. Og her er vi ved det springende punktet: Elevtallene i vår kommune er riktignok ventet å gå noe ned de neste 10–15 årene, etter SSBs beregninger. Men deretter vil de stige igjen – og forbigå dagens tall.

Med andre ord vil kommunens administrasjon nå sette i gang større strukturendringer og investeringer som tar tid å gjennomføre, for å imøtegå en elevtallsnedgang som kommer til å ha avtatt allerede når eventuelle nye skolebygg er ferdig. Og det er faktisk ikke en dramatisk nedgang i elevtall det er snakk om.

Kommunen blir dessuten ikke kvitt vedlikeholdsetterslepet for grunnskolene på 180 millioner kroner(!) ved å kvitte seg med én skole. De andre, gjenværende skolene må uansett bevilges vedlikehold, etter at kommunen i lang tid har forsømt vedlikeholdet av egne bygningsmasser – særlig skolene. Det må også inn i budsjettene. Hvor er den helhetlige tankegangen, løsningene fra A til Å?

Rådmannen mer enn hinter til at det er Drøbak skole som skal legges ned. Vi bor i en by med en skole i hver av de høyest befolkede områdene av byen. Det er hensiktsmessig, og fungerer godt.

Så, kan ikke administrasjonen heller peke på tomta som Drøbak skole står på, finne fram litt godt oppspart ærlighet og for en gangs skyld ødsle av den – og si det som det er: Den tomta er så mye verdt at de gjerne vil ha den solgt, både for å stimulere økonomien i kommunekassa, men også for å imøtekomme de politisk vedtatte boligutbyggingene i kommunen vår som de sliter med å realisere.

Og med den ærligheten får vi i tilfelle samtidig servert et interessant paradoks: hvorfor bygge boliger på bekostning av skoler? Hvem skal egentlig bo i boligene (les: leilighetene) som bygges i denne byen? Eller for å si det mer direkte; det blir en interessant utvikling i denne byen de neste 50 årene når administrasjonen legger bedre til rette for de som ikke lenger betaler skatt, enn for de som oppdrar Drøbaks neste generasjoner, for framtidens byboere og skattytere.

«Velkommen til Gamle Drøbak» står det i nedkjøringen til byen nedenfor rådhuset. Hvis Drøbak skole legges ned er Gamle Drøbak med alle sine eneboliger og småhus, plutselig uinteressant for barnefamilier. Hvis Drøbak skole legges ned forteller ikke lenger dette skiltet at du er på vei inn i en kulturhistorisk del av byen – skiltet gir da heller en nøyaktig beskrivelse av dens innbyggere.