«Dette har jeg aldri gjort før. Så det kan jeg helt sikkert»

ILLUSTRASJON: ARIFUR RAHMAN

ILLUSTRASJON: ARIFUR RAHMAN

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Et etterhvert så populært utsagn, for det bor ei Pippi i de fleste. Trur eg ...

Jeg ramla i optimistgryta da jeg ble født og den var krydret med ingredienser som positiv, godt humør og pågangsmot. I det siste har jeg registrert at noen falt på kanten før de datt utenfor ned i neste gryte, pessimistgryta krydret med jantelov, gledesdrepere og kritiske urter.

«Man får værra som en er når`n itte vart som man sku» sa min farmor. For min farmor var nærmest som Pippis pappa, negerkongen (ja, det måtte bare skrives!). Alltid blid, alltid positiv. Forskjellen mellom farmor og negerkongen som kom fra en sydhavsøy, er nok at han kom hjem med bager fulle av gullmynter og ga sin datter en fri og fargerik barneoppdragelse.

Og så vidt jeg har fått med meg, gikk det helt utmerket med Pippi. Hun fylte forøvrig 70 for litt siden med det klinkende navnet Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe.

I Drøbak bor det noen Pippi-er. De er garnbombere, de er initiativrike, de er rause, de både organiserer og gjennomfører, de tør å tenke nytt. Og vi elsker det. En stund. Så skjer det noe....

Da dukker Fru Prysselius, den selvutnevnte moralens vokter opp.

Vi som har frydet oss over barne-tv med episodene av Pippi vet veldig godt hvem «Pysseluskan» er. Det er hun som ramla i den andre gryta liksom. Med pekefingeren som det høyeste punktet og belæring som sitt motto, rett eller galt, who cares!

Og jeg tror at Pysseluskan har en smittsom effekt, for plutselig har det dukket opp et helt hav av ulike varianter av henne. Fæle greier, jeg har seriøst vurdert å kontakte Dr. Følsomlien, en kjent humor-doktor av lokal sort som foreskriver de lekreste piller for det meste. Er bare redd for at dette har blitt en epidemi som ikke kan stanses kun med humor og «Gløttasol» som forøvrig vi fleste kunne trenge om dagen.

Ikke er det viktig med fakta, ikke er det viktig å vite minst to sider av sakene, det er bare å dundre på med eder og galle av ypperste klasse, og det sprer seg. Det runger heia-rop, om det gjelder garnbombing, bryggeutvikling, sommerkonserter, ølservering, parkeringsplasser eller ei, skilt på fortauet eller mangel på sådan.

I Pinsen gikk jeg seriøst inn for å dyrke min egen humoristiske depresjon, for da var siste skandaleoppslag av en bikinioverdel på en av Finsrud vakre jomfruer. (Nei..neste debatt skal ikke være om de var jomfruer eller ei, det var kun ment som en billedliggjøring av temaet)

Janteloven folkens. 10 totalt faktisk. Nr. 1 er godt kjent: Du skal ikke tro at du er noe.

Hopper rett til 10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe

Undertegnede kan ikke påberope seg æren av å være født og oppvokst i denne vakre perlen av en fargerik by som Drøbak. Innflytter fra Lillestrøm, så det sier vel det meste (i positiv forstand) Og lov nr. 10 er bare bullshit! Fordi lov nr. 1 tar jeg lang fart i!

Så jeg tillater meg herved å utnevne en ny lov som jeg håper aldri trer i kraft. Nemlig TANTE-LOVEN.

Da kan vi fly rundt med pekefingeren til værs og leke moralens voktere hele gjengen, knuse enhver form for nytenkning og rope på konstablene Kling og Klang. Jeg kan høre det for meg. «Stopp, i tante-lovens navn».

For alle som skriker har selvfølgelig nyfeide matter foran sin egen dør vil jeg tro.

For min egen del ønsker jeg påpeke at jeg ikke er totalt håpløs. I verste fall kan man bruke meg som et dårlig eksempel.

Nå kan man jo lure om jeg har spist for mye Møllers Tran, eller sjokolade for den saks skyld. Uansett, jeg nekter å bli negativ, pessimist og påvirket av janteloven. Ikke vil jeg ha tante-loven heller, for det å være tante er en fryd. Og da serru...kom jeg til sakens kjerne: Min kjære farmor var fra Strømmen og må ikke blandes med hu som var mot strømmen. Utfordringene hun hadde kan ikke måle seg med de små fartsdumpene vi lager krisedebatter av i byen vår. Men det skal `a ha, uansett hvor galt det var, så fant hun et lyspunkt. Det er gener å arve det, folkens.

Så om det er Kanutten eller DrøBach som arrangerer sommerkonserter, om det er hekla eller strikka det som HAR hengt på våre flotte trær i Drøbak, om det serveres øl fra Jørgen Hattermaker eller Kong Salomon ... Er det så farlig'a? Det skjer noe, det spilles, det nytes og det likes. Ihvertfall av alle de andre.

Så var det denne sommer'n da. Har'u sett på makan, bare drittvær der også ihvertfall på de dagene det ikke var for varmt.

Så mye folk da ... eller så lite ...

Det har blitt mye regn, og fordelen med det er at man slipper å vanne så mye. Når sola dukker opp, så tørker den klesvaska jeg ikke rakk så mye raskere.

Jeg har noen favorittuttrykk, og her kommer en av dem:

«Den som ikke griper dagen, kan vel egentlig bare ta kvelden.»

Her om dagen regnet det så hinsides at det var nærmest «syndefloden» som rant gjennom Torggaten. Jeg våget ikke ... men gudene skal vite at jeg hadde så lyst til å rive av meg klærne og hente ei shampo- flaske hos frisøren og ta morgendusjen i det fri mens min egen variant av «Singing iin the rain» ville gjallet i gatene. Billig underholdning, sier du? Jepp, men å våge litt er også å vinne litt, selv om jeg i dette tilfellet kastet inn kortene. Men, det hadde vært moro for da kunne man jo bare bekreftet en herlig galskap, og sånt no' trekker folk serru ...

Og kommer det folk, vil de bruke byen vår. De vil ta bilder av fargerike innslag, de vil komme tilbake, og de vil kanskje være så gærne at de flytter hit og starter nye bedrifter.

Og noen av de tør å leve opp til vår kjære Pippi:

«Dette har jeg aldri gjort før. Så det kan jeg helt sikkert».

God sommer'a. Bare nevner det med et stort smil.

Les flere av kommentarene i Amta her

«Den som ikke griper dagen, kan vel egentlig bare ta kvelden.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken