Befolkningsvekst «bidrar til økte skatteinntekter som finansierer velferdstjenestene våre», skriver Høyre i Amta 4. august.

Det er mange gode grunner til å prøve å skaffe folk bolig, men bedre kommuneøkonomi er ikke en av dem. Så la oss se om Høyres påstand er kunnskapsbasert eller bare en luftslott.

Når den store veksten i Akershus (500.000 nye innbyggere) ble planlagt, bestilte fylkeskommunen en rapport om hva det ville bety for kommuneøkonomien. Agenda Kaupang skriver i rapporten fra 2013 bl.a.:

«Det er alminnelig enighet om at sterk befolkningsvekst er en kommunaløkonomisk utfordring. Det koster mye penger å bygge nye skoler, barnehager, veier og vannanlegg.» og «Våre beregninger viser at hver ny innbygger medfører kommunale investeringer på i alt kr. 162.700.» (omregnet til 2023 utgjør dette kr. 210.000)

Tar vi utgangspunkt i at boligbyggingen øker med 200 boliger årlig, slik Høyre ønsker, betyr det ca. 440 nye innbyggere (2,2 innbyggere pr. bolig) pr. år. Dette vil belaste kommunebudsjettet med gjennomsnittlige årlige investeringer på ca. 100 millioner. Beløpet vil selvfølgelig avhenge av når nye skoler, sykehjem osv. vil tvinge seg fram og hva som allerede finnes av infrastruktur.

Så, hvem vinner og hvem taper?

Høyres store utbyggingsplaner vil være ødeleggende for en allerede anstrengt kommuneøkonomi. Dårligere skoler, barnehager og helseinstitusjoner kan bli resultatet.

Rapporten spør hvorfor mange kommuner allikevel ønsker sterk vekst: «Vekst forbindes med utvikling og framgang.» er svaret. Et svar som ikke er i samsvar med fakta som presenteres ovenfor, men passer bra som unnskyldning for utbyggere som vil tjene store penger.

Et annet aspekt er at stadig tilflytting til kommunene rundt Oslo betyr fraflytting fra en annen av landets kommuner. I følget SSB vil 140 av landets kommuner fremover oppleve nedgang i folketallet mens Oslo-området opplever den aller største veksten. Denne trenden er lite bærekraftig samfunnsøkonomisk og for landet som helhet. Uhemmet boligbygging, slik Høyre ønsker, vil neppe skaffe kommunekassa mer penger eller skaffe folk billigere boliger. Uhemmet boligbygging vil i stedet gå utover natur og miljø, endre Nesoddens karakter ugjenkallelig og legge enda mer press på kommunal økonomi.

Dette vet Høyre. Spørsmålet til Sofie Rønnevik og Tage Slind Jensen er derfor:

Hvorfor argumenterer dere mot bedre vitende og legger planer som dere vet vil presse kommuneøkonomien ekstremt?

Vær med og redd Nesodden fra vekstfantastene.