- De første akkordene lærte jeg av fatter'n

Gir seg aldri: Trubadur Pål Røvig

Gir seg aldri: Trubadur Pål Røvig Foto:

Av

Trubadur Pål Røvig kaller han seg, gitaristen med minst 30 års fartstid som sanger, entertainer og festmusiker. Fredag 24. august kan du høre og se ham på årets visekveld på Follo Museum.

DEL

Vi møtte ham på tunet for å ta en prat om visekvelden. Pål er som vanlig vennligheten selv, imøtekommende og uhøytidelig. Men proff. Opp med gitaren, og dermed har vi fått en liten smakebit av repertoaret: Cornelis Vreesvijks «Dansa samba med mig». Og han lover mer:

- Jeg håper å kunne vise en artig og livat bit av visedelen. Kanskje til og med litt allsang. Og Cornelis dukker opp, pluss Øystein Sunde og  Ole Paus. Og noen andre tekster som er oversatt og vridd til noe annet, røper han.

Pål Røvig begynte tidlig å klimpre på gitaren, og gamle viser fra 70-tallet fenget den unge poden.

Stolt mor

- Tror mutter’n var ganske stolt da jeg dro til med «I en sofa fra Ikea» og «Alt var mye bedre under krigen» av Ole Paus på avslutningen i niende klasse, gliser han.

Siden har gitaren vært med, og 50-åringen ligger ikke på latsida.

- Andre prosjekter er jo Cornelis-bandet, vi spiller hvert år på Sjøstjerna, et lite bluesband som heter Blåmugg, og et partyband. Så er det Thorgeir Berger og meg med Backseat Boys – en duo som snart har 20-årsjubileum. Vi driver og surrer, tuller og synger rundt forbi, sier Pål.

Mye humor: Konsertene med 5+Vreeswijk er underholdende. Her fra 2016. Fra venstre: Pål Røvig, Pål Mørk og Trond Mathisen.

Mye humor: Konsertene med 5+Vreeswijk er underholdende. Her fra 2016. Fra venstre: Pål Røvig, Pål Mørk og Trond Mathisen. Foto:

Han forteller at Cornelis-bandet har reist litt rundt, de har faktisk vært helt til Voss og opptrådt, til stor suksess. I september blir det nye muligheter til å høre gjengen i Drøbak. Tidligere i sommer var de også å se på Sjøstjernen, for tiende året på rad.

– Nå skal vi feire 20 års operajubileum 

- Etter fatter'n gikk bort

- Jeg vil si den siste Cornelis-konserten i sommer ble bra, det er et minne som er spesielt og veldig riktig. Det var kvelden etter at fatter'n gikk bort. Så jeg dedikerte den til han, forteller Pål.

Fatter’n, det var Arne Røvig, selv en habil musiker, godt kjent fra Cabinorkesteret, hvor han spilte banjo. Han har betydd mye for sønnens musikkinteresse.

- Mitt første gitarkurs som sjuåring var med lærer Sverre Blixrud, men de første akkordene lærte jeg nok av fatter'n og Pål Mørk. Favorittgitaren må bli Gibson-gitaren, den har blitt spilt mye på i over tjue år. Så nå låter den skikkelig bra, jeg kommer alltid til å ha den. Og ja, den er jeg glad i!

Han pakker den varsomt ned i kassen og rusler hjemover sammen med bikkja.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags