I kulturplanen for Nesodden står det at «Nesodden skal settes på kartet som en sterk kulturkommune med et stort mangfold». Det høres bra ut, men finnes det en plan for et kulturhus?

En kulturkommune trenger at det «gror i bunn»- og da trenger vi også et «drivhus» med plass til alle kulturspirene våre. Før jul viste til sammen flere hundre barn og ungdommer flotte forestillinger. De synger, danser, spiller teater og instrumenter. Det er stor spilleglede, entusiasme og dyktighet. Talentene er mange og allsidige. Utallige øvingstimer og mange voksne frivillige er involvert. Forestillingene holder høy kunstnerisk kvalitet fordi utøverne har høyt kvalifiserte instruktører, koreografer, forfattere og ledere. Disse viktige og kompetente menneskene fortjener også bedre arbeidsforhold- ellers kan vi risikere å miste dem. Og det har vi ikke råd til.

Men hvor skal de utøve sin kulturaktivitet i framtiden? De fortjener virkelig noe bedre enn samfunnshuset. Samfunnshuset er utdatert, nedslitt, i praksis overtatt som skolebygning for

Nesoddtangen skole og scenen er så godt som ubrukelig- i hvert fall for teater og dans.

Skoklefallsalen på Steinerskolen er bedre egnet, men privat og dyr å leie.

Vi har teater, korps, danseskoler, kor og mangfoldige aktiviteter i kulturskolen. De trenger gode øvingslokaler og en skikkelig scene til å vise seg fram på. Vi, publikum, vil gjerne sitte i en sal der vi faktisk kan se og høre hva som foregår på scenen.

Ja, det koster penger med kulturhus. Det vi får tilbake har større verdi enn vi kan måle i penger.