De mye diskuterte og omtalte hardbrukshusene har fått naboer på Varden til å gå på barrikadene.

To små hus, to rusmisbrukere skaper enormt engasjement.

Det er ikke ofte innbyggere møter opp i kommunestyret, men i denne saken var det opp mot 50 oppmøtte. Hvis vi skal se det fra naboenes ståsted, så frykter de at de to personene skal generere uønsket trafikk fra tvilsomme personer i nabolaget. De er redde, og frykten er åpenbart reel ettersom rundt 50 personer sørget for personlig oppmøte i denne saken.

Amta har tidligere skrevet om bokollektiv for rusmisbrukere og andre institusjoner som etablerer seg i nabolag. Stort sett alltid er det kraftige protester, men noen ganger hører vi en stemme som snakker imot flertallet. Stemmen representerer de svake som ingen vil ha som nabo. Det er hun eller han som sørger for at de svakeste blir sett. Som ikke styres av frykt, men av åpenhet. Da får man ofte åpenhet tilbake.

Vi tror at de to personene i de planlagte hardbrukshusene ville satt stor pris på om naboene møtte dem med åpenhet, i stedet for det de nå signaliserer. De signaliserer at noen mennesker ikke fortjener en sjanse.

For oss er det vondt å registrere at folk i Norge, som er godt opplyste, lar fordommene råde. Vi vet at aksjonsgruppen sannsynligvis vil svare med: – Det er lett å si, men ville du hatt dem som nabo?

Svaret er ja, vi hadde møtt dem med åpenhet, banket på døren, invitert på kaffe. Forsøkt å komme i dialog. Vi håper det er nettopp det som skjer når de nye beboerne flytter inn.

To små hus, to rusmisbrukere skaper enormt engasjement.