Kvinnedagen skriver seg tilbake til starten av 1900-talet. Det er ingen tvil om at den er blitt markert med vekslende hell gjennom årene. Parolene har ikke snakket til de brede masser, men til en stadig mindre gruppe som dessverre har fremstått som grinete, kranglevoren og selvopptatt.

Selv hadde jeg både mor og far som gikk i 8. mars tog på 70-tallet, og er bevisst på at bevegelsen gjorde mye for å sørge for at mye er bedre i dag. Min mor måtte tåle mye som kvinne i et mannsdominert yrke, som jeg ikke må tåle i dag. Og selv om hun, akkurat som de fleste andre kvinner i sin generasjon, har opplevd å bli nedvurdert og forbigått av menn i en kultur som tillot det. Likevel har ikke kvinnebevegelsen nådd frem til meg med sitt budskap de siste årene.

Mange av årets paroler handler om metoo. Amta er en av mange aviser som har hatt sin egen metoo-undersøkelse.

Kanskje kunne kvinnebevegelsen lært noe av homobevegelsen?

Vi har fått mange svar, dette viser at dette samfunnsproblemet må tas på alvor. Men likevel, noen av dem som har svart er menn, så metoo rammer ikke bare kvinner.

Når vi søker etter paroler til 8. mars ser vi at det er veldig varierende budskap. Hver forening eller gruppe, sin parole. Kanskje kunne kvinnebevegelsen lært noe av homobevegelsen? Forsøkt å samle seg rundt noen få paroler som flere kunne være enig? For eksempel gir parolen 6 timers arbeidsdag ingen mening for oss. Vi mener at den eneste måten å sørge for et bærekraftig samfunn er at de som kan jobbe gjør nettopp det. Med barnehage og sfo er det godt tilrettelagt for å kunne jobbe 7.5 timer hvis man vil. Min mor – og far klarte det på 70-tallet, i en tid hvor det ikke var tilrettelagt.

Det er et stort sprang fra fortidens kamp for kvinnelig stemmerett, til dagens moderne samfunn hvor kvinner bekler de fremste posisjoner innenfor både politikk og næringsliv. Jeg er ikke så sikker på at markeringen av kvinnedagen rundt om i Norge avspeiler nettopp dette.

Parolene gir faktisk sterke assosiasjoner til 70-tallet. Vi sa det samme om 1. mai parolene. Det betyr ikke at vi mener at vi skal kutte ut hverken 8. mars eller 1. mai. Men noe må skje, for det er mange av oss som faller fra.