Fremtidens skole i Frogn må være leksefri!

Av
DEL

InnsendtI 2016 fremmet Frogn SV et forslag om et forsøksprosjekt med leksefri skole i Frogn. Forslaget var godt begrunnet, og det ble enstemmig vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Dessverre fikk forslaget tommelen ned fra skolene og foreldrene, noe som viser at fenomenet lekser, som ikke er lovpålagt, er så innarbeidet at mange fortsatt ikke kan forestille seg en skole uten lekser.

Mye har endret seg i skolen i årenes løp, men leksene har ligget fast siden Norges første skolelov og omgangsskolen ble innført i 1739. På den tiden, og i alle årene barna i landsfolkeskolene gikk annenhver dag på skolen, hadde lekser en naturlig og fornuftig plass.

Men nå er det andre tider. Barn og unge i dag tilbringer langt mer tid på skolen, blant annet på grunn av SFO-ordningen som i vår kommune åpner kl. 07.00 og stenger kl. 17.00. Dessuten; i de fleste hjem jobber begge foreldrene. Mange i vår kommune er pendlere som drar tidlig på jobb og kommer hjem sent. En del er enslige forsørgere. Alle kjenner på tidspress og stress for å få hverdagskabalen til å gå opp. Ikke underlig at det nasjonale Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen allerede i 2014 vedtok at «FUG ønsker en skole fri for pålagte hjemmelekser». Foreldreutvalget var bekymret over at barns og unges arbeidsdag ofte er like lang som de voksnes. Utvalget viste også til at foreldre har svært ulike forutsetninger for å følge opp barnas lekser, og at lekser i mange tilfeller blir «en byrde og en konflikt mellom foreldre og barn». Det betyr at leksefrihet i mange tilfeller vil bedre relasjoner mellom barn og foreldre.

Når skoledagen er slutt, bør også dagens skolearbeid være slutt. Vi ser det ikke som ønskelig at voksne tar jobben med hjem, men synes det er greit at barna må. «Nå må du gjøre leksene» er ofte det første barn får høre når de kommer hjem etter en lang og krevende skoledag. Lekser er skolearbeid utført på fritiden. Repetisjon og mengdetrening som leksene er ment å skulle stå for, bør utføres på skolen, og det kan fint gjøres innen dagens rammer.

Hvilken læringseffekt har så lekser? «Jeg har ingen funn som tilsier at hjemmeleksene bør beholdes», uttalte nylig (2019) førsteamanuensis Kjersti Lien Holte som har forsket på skolers leksepraksis. I en forskningsartikkel om samarbeidet mellom hjem og skole (Utdanningsdirektoratet 2016) konkluderes det med at «oppfølging av lekser hjemme er den formen for foreldreinvolvering som har svakest sammenheng med elevenes faglige utvikling». Når læringseffekten av lekser påviselig er svak, er det lite å tape, men mye å vinne på å avvikle ordningen. Barn og unges trivsel vil med stor sannsynlighet løftes flere hakk både hjemme og på skolen. Lærerne vil frigjøre mye tid som i dag brukes til planlegging og oppfølging av lekser, tid som kan brukes til og tilpasse og effektivisere undervisningen.

Det finnes en del argumenter til fordel for lekser, men ingen av dem er gode nok. Derfor vil SV fortsette arbeidet for en leksefri skole i kommende kommunestyreperiode. Vi håper det finnes en rektor og noen lærere i Frogn som våger å gå foran med et godt og spennende eksempel. Det finnes allerede en rekke leksefrie skoler, og erfaringene er gode. Og det er ikke slik at rådmann eller politikere må spørres om lov. Dette er et pedagogisk spørsmål som bestemmes av den enkelte skole.

Noen som tar utfordringen?

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags