Markavern i Frogn nå!

Frognmarka i våre hjerter - og litt til!

Frognmarka i våre hjerter - og litt til! Foto:

Av
DEL

Debatt

Frognmarkas venner hadde et åpent møte i mars i år, der foreningen fokuserte på marka-arbeidet i Frogn kommune. Foreningen var inspirert av Frogns nye kommuneplan som slår fast behovet for en markaplan med faste markagrenser.

Skogen er en viktig biologisk og økonomisk ressurs. Derfor må skogen også forvaltes slik at artsmangfoldet bevares, bidrar til opptak av klimagassen CO₂ og gir muligheten til et aktivt friluftsliv. Det er godt dokumentert at bruk av skog og mark til friluftsformål har en helsebringende virkning fysisk – men også psykisk. For mange fungerer turer i skog og mark som en «lykkepille» i en tung hverdag. Et sted der hjernen hviler og kroppen får påfyll. Gunnar Brevik fra Norges idrettshøgskole viser til at innen 2020 vil mentale lidelser være den nest største helseutfordringen globalt. Han slår også fast at naturbasert fritidsaktivitet – altså det å være ute i naturen – har den mest allsidige positive effekten når det gjelder psykisk helse.

Dette har vi som brenner for markavern visst lenge, men den positive effekten av et markavern har møtt betydelig motstand i Frogn kommunestyre. Motargumentene har vært at vi trenger arealer til næring – eller at vi trenger nye og store arealer til boliger. Og selvsagt gjør vi det, men ikke på bekostning av våre mest verdifulle natur- og friluftsarealer. Spesielt ikke når vi nå vet at jevnlige turer i skog og mark, betyr bedre psykisk og fysisk helse. Bruken av marka til friluftsformål er et forebyggende folkehelsetiltak som slår positivt ut helseøkonomisk.

En boligvekst på 1,5 prosent i året eller 100 boliger i året i Frogn slik ny kommuneplan legger opp til, er etter Fylkesmannens mening en altfor høy vekst. De tilrår en vekst på rundt en prosent fordelt på sentrale områder rundt Drøbak med 80 prosent og 20 prosent i Dal-Brevik-området. Dette er i tråd med sentrale føringer om at veksten i Frogn må skje i samsvar med den regionale planen for areal og transport i Oslo og Akershus.

Arealer for utbygging til boliger og næring eksisterer i sentrumsnære områder slik arbeidet med en områdeplan for Seiersten – Dyrløkke viser. Gjøres dette nennsomt – og med en arkitektur som gir god overgang fra gamle Drøbak til Dyrløkke, er dette et bedre alternativ enn å gå løs på jomfruelig skog som Kolstad-Klommestein eller Holtskogen. En viktig forutsetning fra Frogn SV er at kommunen legger til rette for en boligutbygging som blir i en prisklasse folk har råd til. Endelig kommunedelplan for Nordre Frogn viser også at det er lagt til rette for utvikling rundt Dal-Brevik. Som del av planen ble også Fuglesangåsen lagt ut som boligområde. Det er dårlig miljøpolitikk å båndlegge det mest brukte friluftsområde i Nordre Frogn til boligutbygging. Frogn SV vil ha Fuglesangåsen ut av planen som boligområde.

Det som ikke står i ny kommuneplan om en markaplan er hvilke områder som skal inn i planen og hvor grensen skal gå. Der har vi en viktig jobb å gjøre. Etter Frogn SVs syn må markaplanen dekke behovet for både nærturer og langturer. Frognmarka må koples til markområdene i Ski, Ås, Vestby og Nesodden og blir en del av Follomarka.

Det må også utvikles en god forvaltningsplan for Frognmarka både når det gjelder vern og bruk. Å ta vare på skogen gir en klimagevinst, mens store flatehogster bidrar til utslipp av CO₂ fra jordsmonnet etter hogst. Endelig forteller FNs rapport om naturmangfold at det nå er viktig å ta vare på artsmangfoldet. Mye går tapt ved en hardhendt arealforvaltning.

Det er også på tide at den bebudete kommunestyremeldingen for idrett, friluftsliv og nærmiljø ser dagens lys. Den har ligget skjult lenge i rådmannens mange og dype skuffer. Frogn SVs håp er at arbeidet med en markaplan for Frogn vil bidra til at denne viktige kommunestyremeldingen ser dagens lys.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags