Nesoddskolen balanserer på en knivsegg – risikoen bæres av barna

Av
DEL

InnsendtUnicef-rapporten detonerte som en førjulsbombe blant kommunepolitikerne på Nesodden. Av Norges 426 kommuner, kom Nesodden på 7. plass fra bunn av de kommunene som bruker minst på grunnskole. I Nesoddens kommunebudsjett ble det vedtatt å sette av 100 000 kr til et symposium om skole og 900 000 kr til tiltak. Dette omtaler ordfører Truls Wickholm (Ap) som en flombelysning, mens Geir Christensen (R) mener det er en tåkelegging av det reelle problemet. Det er brukt for lite penger på skolen over år (Amta 27.12).

I Kommunebarometeret for 2018, blir Nesodden riktignok plassert som 13. beste kommune når det gjelder grunnskole. Da kan vi jo bare klappe oss på skulderen og tenke at alt er såre vel. UNICEF sin rapport kom derfor som et lite sjokk for politikerne (1). Hva skyldes disse store forskjellene? Hvordan kan to rapporter som baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå vise så vidt forskjellige virkeligheter?

Unicefs rapport viser hvor mye penger som brukes per elev på tvers av KOSTRA-grupper. Kommunebarometeret viser oss hovedsakelig hvilke resultater vi får ut av de ressursene vi legger inn. Nesoddskolen scorer høyt på nasjonale prøver og det er lite frafall fra videregående. Vi vil hevde dette er på tross av ressursene som legges inn. Gode faglige resultater er i stor grad basert på den sosioøkonomiske bakgrunnen til foreldrene. Det er med andre ord familiene på Nesodden som først og fremst trekker oss opp på Kommunebarometerets tall for grunnskole, ved å være opptatt av skole og støtte barna i skolearbeidet (2). Unicefs rapport viser at kommunen bidrar svært lite.

For oss som har vår arbeidsplass i Nesoddskolen, bekrefter Unicefs rapport på mange måter de forholdene vi jobber i hver dag. Nesoddskolen oppleves som en skole i konstant sparemodus. Ved sykdom flyttes eventuelle to-lærere og spesiallærere vekk fra sine tiltenkte oppgaver, for at klasser ikke skal måtte stå uten lærere. Dermed må planlagt undervisning vike og det blir vanskeligere med tilpasset undervisning for elevene. Fra rådmannen har politikerne fått informasjon om at skolene kun setter inn vikarer når det er helt nødvendig slik at budsjettene går i balanse.

Vi som jobber i skolen opplever at det tar uforholdsmessig lang tid å få utredet elever vi er bekymret for, samtidig som det er få ressurser til tilpasset opplæring.

Vi har opplysninger om at 20 % av elevene ved en ungdomsskole på Nesodden sliter så sterkt faglig at de må følge en alternativ læreplan. De mestrer ikke skolekravene vi stiller for å kunne gjennomføre videregående (jevnfør Udir bør tallet være kun på 4 %). Nesoddskolen balanserer på en knivegg, det er få eller ingen ekstraressurser som kan brukes til elever som kunne trengt et konkret løft for å mestre. Har vi da grunn til å klappe oss på skulderen, eller er det forhold som tilsier at vi ikke har lyktes helt på Nesodden?

I kommunestyret 12.12.18, argumenterte Martin Apenes (V) for at gode resultater kom på tross av og ikke på grunn av kommunens innsats. Dette opplevde lærene som satt på tilhørerbenken som musikk i ørene fordi det samsvarer med våre opplevelser. I fellesforslaget for neste års budsjett ble det bestemt at det skulle legges inn 100 000 kr til å utrede hva som kan gjøres i Nesoddskolen fremover og ytterligere 900 000 kr som en satsing til skolene for neste år. Når ressursene er knappe, kan det være greit å finne ut av hvor ressursene har størst effekt. Kompetente lærere er det viktigste tiltaket for å styrke kvaliteten i skolen, men vi som jobber der vet også at det må være nok lærere for å skape en skole der alle får mulighet til å lære (3). Det er fint å se at det er vilje til å styrke skolen, men 900 000 kr er knapt en lærerstilling delt på 13 skoler. Vi mener tiden er inne for en reel satsing på skole, og etterlyser uttalelser fra de ulike politiske partiene for fremtidens skole på Nesodden.

Linker:

1. Https://www.unicef.no/sites/default/files/kkommuneanalysen_2017_final_pdf_1.pdf 

2. https://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning/2012/06/kunnskapsloftet-ikke-sosialt-utjevnende

3. https://forskning.no/skole-og-utdanning-partner-universitetet-i-oslo/laerere-med-hoy-kompetanse-kan-utjevne-forskjeller-mellom-elevene/378955

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags