Vårt hovedmål er å bevare Gamle Drøbaks særegne visuelle uttrykk og egenart

Høyre ønsker å bevare Gamle Drøbaks særegne visuelle uttrykk og egenart

Høyre ønsker å bevare Gamle Drøbaks særegne visuelle uttrykk og egenart Foto:

Av
DEL

LeserinnleggVårt hovedmål er å bevare Gamle Drøbaks særegne visuelle uttrykk og egenart med det kronglete gatenettet, snarveiene og stiene. Vi ønsker å bevare og styrke områdets kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter, slik at opplevelsesverdier og bruksverdier ikke forringes eller går tapt. Samtidig mener vi det er viktig å gi huseierne tilstrekkelig handlingsrom for funksjonelle og kostnadseffektive løsninger så lenge dette ikke går på bekostning av Drøbaks uttrykk og egenart.

Høyre har hele veien vært tydelige på at vi ikke ønsket en museumsplan, men en plan som sikrer at Drøbak blir en levende by for innbyggere, besøkende og lokalt næringsliv. Mindretallet i kommunestyret ønsker strengere bestemmelser.

Hva dette betyr i praksis illustreres meget godt i det avslaget på utskiftning av vinduer som eier av Niels Carlsens gate 16 nettopp har mottatt fra Frogn kommune.

Huseier ønsker å skifte vinduene for å forbedre lydisolering og inneklima samt gi et mer energieffektivisert bygg. De nye vinduene skal etterligne de opprinnelige vinduene og utvendige fasadedetaljer skal gjenbrukes i størst mulig grad. Slik situasjonen er i dag må huseier tette vinduene tepper for å holde varmen gjennom vinteren.

Kommunen begrunner sitt avslag med at det er i strid med bestemmelse 1.2.1 i reguleringsplan for Antikvarisk spesialområde Drøbak. Her står det at ombygging (herunder fasadeendring) ikke skal medføre at områdets arkitektoniske eller miljømessige kvaliteter blir redusert. Videre skal ivaretakelse av elementer og historiske miljø- og bygningsverdier fra 1800-tallets trehusbebyggelse etterstrebes. Kommunen skriver at de har full forståelse for huseiers ønsker, men mener at en godkjenning av omsøkt tiltak vil medføre altfor store negative konsekvenser for det enkelte bygget og for Drøbak som helhet. Ikke bare fordi tiltaket i seg utgjør en reduksjon av byggets og det omkringliggende kulturmiljøets kvaliteter, men også fordi en godkjenning kan resultere i en uønsket presedens.

Fylkesadministrasjonen har også uttalt seg og de mener at Niels Carlsens gate 16 har høy verneverdi og fraråder å gi tillatelse til omsøkt fasadeendring. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette kun er et råd, og ikke et pålegg. Fylkesadministrasjonen oppsummerer som følger: «Vi fraråder utskifting av eldre vinduer. Når gamle bygningsdeler tas vare på, bidrar dette til å opprettholde bygningens karakter og historie, og kunnskap om eldre materialbruk og byggeteknikk bevares for ettertiden. Eldre vinduer har ofte høy kvalitet og kan istandsettes og tilpasses moderne krav til lavere eller tilsvarende pris som utskifting.».

Dette illustrerer kjernen i konflikten mellom rådmannen og kommunestyrets flertall i forhold til områdeplanen i Gamle Drøbak. Flertallet mener at huseier i denne saken må få lov til å skifte sine vinduer. Vi mener det vil ha stor funksjonell verdi for huseieren, samtidig som det i liten eller ingen grad vil forringe opplevelsesverdien for naboer og besøkende. Vi mener derfor at de bestemmelsene som rådmannen legger til grunn, samt rådet fra fylkesadministrasjonen, er for strengt.

Behandlingen av områdeplanen har nå pågått siden 2012 og en stor grunn til at saken pågår fortsatt er at konflikten mellom kommunestyrets flertall og rådmannen ikke blir håndtert på en god og ryddig måte. Her viser rådmannen dårlig rolleforståelse. Det er kommunestyret som vedtar kommunens planer og med det bestemmer planenes innhold. Rådmannens oppgave er å gi faglige råd slik at kommunestyret er mest mulig opplyst når de gjør sine beslutninger. Kommunestyret kan imidlertid også vektlegge andre forhold og er ikke pliktig til å følge rådmannens råd. Rådmannen skal videre opptre lojalt i forhold til vedtak kommunestyret gjør eller ønsker å gjøre.

Da rådmannen la fram sitt planforslag for 1.-gangs behandling høsten 2016 var dette var en plan med strenge vernebestemmelser som samsvarte dårlig med flertallets politiske signaler. Rådmannen hadde lagt sine faglige vurderinger til grunn uten å sørge for en god politisk forankring. Planen måtte endres, noe det var liten forståelse for hos rådmannen og resultatet var at kommunestyrets flertall selv måtte gjøre de nødvendige endringene i planen. Den reviderte planen ble vedtatt av kommunestyret og sendt ut på høring mars 2017.

Som normalt kom det inn både lokale merknader og innsigelser fra sentrale myndigheter. Merknadene velger kommunestyret selv hvordan de vil håndtere, mens innsigelsene tas enten til følge eller løses i meglingsmøte hos fylkesmannen. Hvis partene ikke kommer til enighet, kan spørsmålet bringes videre til departementet for endelig avgjørelse.

Høyre har nå i to år ventet på at rådmannen skal legge fram en sak der han redegjør for de mottatte innsigelsene og kommer med sine anbefalinger. Dette slik at kommunestyret kan bestemme videre behandling av innsigelsene. Dersom de ønsker å legge alle eller noen av dem fram for megling hos fylkesmannen må kommunestyret gi ordfører et mandat til å gjennomføre megling. Dette ble tydelige presisert i kommunestyret i februar i år.

Hvorfor det har tatt rådmannen så lang tid å få fram en sak for kommunestyret ble klart da vi fikk saken for 14 dager siden. Istedenfor å legge fram en anbefaling om håndtering av innsigelsene la rådmannen fram en helt ny områdeplan for Gamle Drøbak for ny 1.-gangs behandling. Dette er gjort helt uten forankring i kommunestyret. Rådmannen har i sitt nye forslag akseptert alle mottatte innsigelser og i tillegg lagt inn flere nye bestemmelser. Resultatet er nå et forslag til områdeplan som har enda strengere vernebestemmelser enn det rådmannen foreslo i 2016.

For å få planarbeidet tilbake på rett spor ble det i hovedutvalget for Miljø, Plan og Bygg nå på mandag vedtatt at ordfører sammen med en politisk sammensatt delegasjon skal be om megling på de mottatte innsigelser. Mandatet tar utgangspunkt i planen som ble sendt på høring i 2017 og det er særlig to spørsmål som kommunestyret ønsker avklart:

For det første hvor stort handlingsrom bør kommunestyret ha når premissene for vern av Drøbak skal bestemmes. Videre hva bør nivået være på innblanding fra fylkesadministrasjonen i de enkelte byggesaker.

For det andre er det viktig å få avklart at Drøbak ikke er en storby, men en pendlerby. Skal Drøbak fungere må det fortsatt tas hensyn til at mange besøkende og beboere bruker bil. Planen kan ikke ha parkeringsbestemmelser som om vi er en storby med korte veier til arbeid og kollektivnett som går i alle retninger.

Avslutningsvis, Høyre har respekt for at det er partier som har et annet politisk syn enn oss. Det som imidlertid forundrer Høyre er ingen av disse partiene synes å se at rådmannens prosess i denne saken utfordrer lokaldemokratiet. Vi kan gjerne diskutere innholdet i områdeplanen, men det bør være enighet om at de politiske prosessene skal følge vanlig demokratiske spilleregler.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags