Derfor mener jeg storskole er best

Av
DEL

Leserbrev«Hva slags skole vil vi ha?» spør lærerne på tiende trinn på Alværn ungdomsskole i et leserinnlegg i Amta 4.6.19.

Spørsmålet deres er betimelig, men jeg synes de er for raske til å konkludere mot stor skole.

Rådmannen på Nesodden har i sin innstilling til ny skolestruktur kommet med et forslag der Tangenåsen og Alværn ungdomsskole slås sammen til en stor ungdomsskole på Tangen. Lærerne på tiende trinn på Alværn er bekymret for at stor, sammenslått skole fører til at lærerne ikke ser elevene og det sosiale samspillet.

Jeg vil utfordre Alværn-lærernes bekymring. Jeg har selv jobbet som lærer og skoleleder både på små og store skoler, og er i dag skoleleder i Oslo-skolen. Jeg er også mamma til tre barn som har gått på de tre ulike ungdomsskolene på Nesodden.

Min erfaring er at større skoler har noen fordeler sammenlignet med små skoler. Med god ledelse og dyktige ansatte kan disse fordelene føre til langt bedre kvalitet enn hva små skoler kan klare. Størrelsen på skolen alene betyr ingen ting.

Mindre ressurser til bygg, mer på lærere.

Lærerne på Alværn er bekymret for en storskole med avstand mellom elever og lærere, at lærerne ikke har tid til å smøre knekkebrød, oppdage krenkelser eller se den enkelte for å oppnå en god relasjon. Lærerne er den viktigste enkeltfaktoren som har betydning for elevenes opplæring og læringsmiljø, og da må denne ressursen være sentral i en fremtidig løsning.

Hvor mye den enkelte lærer må undervise er regulert av tariff- og lesepliktavtaler og vil ikke endre seg i forhold til skolestørrelsen. Men det koster mindre å drifte en stor skole enn to små skoler, og det vil gi Nesodden mulighet til å frigjøre ressurser som i dag brukes på bygg og skoleledelse. Totalt sett kan kommunen bruke mer penger på lærere, miljøarbeidere og støttefunksjoner rundt eleven. Da kan vi eksempelvis sikre at en sosiallærer får tid og lov til bare å være sosiallærer – på fulltid, og ikke bare noen timer i uken, slik tilfellet er ved dagens ungdomsskoler på Nesodden.

Økt handlingsrom.

Har du vært lærer, så vet du at det er stor forskjell på å undervise en klasse på 22 elever og en på 30 elever. Dette handler om tid til å se den enkelte, gi presise og gode tilbakemeldinger og skape trygge klasserom. Men heller ikke klassestørrelser avgjøres ved å velge en stor eller liten skole. Hvor store klassene blir avhenger av innbyggertall og kapasitet. Det er like sannsynlig at en får store klasser ved to skoler som ved bare én skole.

På den skolen jeg jobber i dag er det 30 elever per klasse. De store klassene har gitt oss økonomisk handlingsrom til å dele klassen i to i flere fag. Dette gjør opplæringen mer praktisk og relevant. Dette gjelder alle praktisk-estetiske fag (med unntak av kroppsøving), og i noen timer med norsk og matematikk. Organiseringen gir dermed fleksibilitet slik at lærerne noen ganger har en så liten gruppe som 15 elever. Det gjør at lærerne totalt sett får mer tid til sine elever. Modellen gir også rom for at flere elever får tilpasset opplæringen innenfor rammene som klassen gir, istedenfor å bli tatt ut i liten grupper.

Økt fokus på elevene.

For elevene er relasjoner til lærer og medelever svært viktige, og det er ønskelig med trygge og forutsigbare rammer. I min datters klasse i dag på Alværn har hun 10 ulike lærere og hun har klassen, valgfagsklassen, språkklassen og en gruppe (sammensatt fra to klasser) å forholde seg til gjennom skoleuka. Dette kan for mange være utrygt og gi dårlige rammevilkår for å etablere god relasjon til alle medelever og lærere.

Igjen har jeg erfart at på små skoler må lærere ofte jobbe med mange ulike fag og klasser for å oppfylle leseplikten, mens på større skoler er det mulig å undervise i færre fag og innenfor ett trinn. Det gir læreren mer tid på både planlegging av undervisning og til å bli godt kjent med elevene. At elevene møter mange elever totalt sett trenger heller ikke bety utrygghet. For mange kan sjansen for å finne en likesinnet heller være større, og det kan bety at færre føler på utenforskap. Dette handler om organisering og ressurser. I friminutt vil det være tilsvarende flere voksne som kan sette i gang aktiviteter eller ha tilsyn med elevene enn på to skoler. Flere store skoler organiserer også ulike ringetider, og dermed kan ett trinn får tre ganger så mye boltreplass. Her er mulighetene mange. Og tenk om svømmebasseng, scene og flotte spesialrom blir tilgjengelige for alle.

Nesoddens ungdomsmiljø.

Ungdataundersøkelsen viser at det også på Nesodden er utfordringer med rusbruk, utenforskap og press. Dette er store utfordringer som trenger tverrfaglighet og samhold i kommunen for å løse.

Ved å tilrettelegge for en større skole vil støttefunksjoner som helsesykepleiere, psykologer, ungdomsarbeidere og lignende få bedret tilgjengelighet og bli tydeligere ressurspersoner på skolen. Vi foreldre kan bedre står samlet i det rusforebyggende og trivselsskapende arbeidet og vi får muligheter til å organisere aktiviteter som kan treffe mange. Dette kan gi avgjørende tilbud for mange ungdommer i en til tider krevende ungdomstid.

Jeg kjenner noen av dere lærere som har skrevet innlegget i Amta. Jeg vet at dere er omsorgsfulle, strekker dere langt og vil det beste for eleven. Jeg håper dere er villige til å gå i dialog for å kjempe for en skole som ivaretar de kvalitetene dere ønsker, men at dere samtidig er lyttende og rause med å vurdere alternativer som ved første øyekast kan synes skumle.

Jeg har tro på at Nesodden får best kvalitet for pengene ved å velge en stor skole og ønsker lykke til med en god prosess.

Merete Hansen

Mor, lærer og skoleleder

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags