Så har vi fått et nytt ord i språket – positivt ladet og ganske spenstig: Arealnøytralitet! Dette skal gjelde for Nesodden, og «prinsippet» om arealnøytralitet er vedtatt av kommunestyret i januar 2021.

Nå gjelder det bare å finne ut hva det skal bety! Litt «Robin Hood-aktig», bare at vi tar fra naturen og skal gi litt tilbake. Allerede her kan man lukte trøbbel. Det kan bli vanskelig å definere et brukbart verktøy som er spiselig for de ulike partiene. Tanken bak er sikkert bra, men hvordan skal arealnøytralitet praktiseres og hvem skal bestemme hva vi skal legge i uttrykket?

Arealnøytralitet kan forhåpentligvis brukes til noe positivt i planleggingen. Men enn så lenge er begrepet temmelig innholdsløst og luftig, og det later til å herske stor usikkerhet med hensyn til praktisk bruk og nedslagsfelt. Temaet har vært forbausende lite debattert i og mellom partiene, og det kan se ut til at hele saken står i fare for å bli overlatt til administrasjonen.

LES OGSÅ: Plassmangel nesoddbussen

Men det bør ikke skje, for det er så viktig! Kanskje den aller viktigste saken for vår kommunes framtid. Den bør løftes fram, bli gjenstand for politisk diskusjon og debatt – og ende i vedtak der man klarer å bli enig.

Vi velgere trenger også å bli opplyst og orientert. Det er jo så forskjellig hva partiene ønsker for Nesoddens framtid. Noen vil ha storstilt utbygging, andre vil ha strengt vern, og å finne et minste felles multiplum kan være vanskelig. Jeg har her et forslag som kanskje kan gjøre det lettere å forstå og å bruke «arealnøytralitet» til noe nyttig:

Kanskje man kan knytte definisjoner til ulike arealformål? For eksempel arealnøytralitet innen skogbruket og landbruket, innenfor strandsonen, innenfor utbyggingsområder osv.

På den måten kan partiene kanskje enes om at skogbruket kan bli mer arealnøytralt, dersom man innfører meldeplikt for hogst, og at man går over til plukkhogst med mindre maskiner som etter hvert gir fleraldret skog, som igjen kan erstatte flatehogst. Vern av gammelskog kan man kanskje også enes om – og dette med å avstå skog til frivillig vern med gode statlige erstatningsordninger, kan sikkert bli bedre markedsført…..osv.

Og når det gjelder strandsonen og byggeforbudet i 100-meterbeltet, kunne man kanskje begynne med å renske ut de litt over 30 reguleringsplaner som ligger der fra gammelt av og med hell kunne blitt omgjort til lnf. Tenk om politikerne kunne enes om dette, for en seier for arealnøytraliteten!

Om ikke hule eiker er viktige trær, hvilke trær skulle være det da?

Arealnøytralitet i utbyggingsområder er utvilsomt den store verkebyllen. For vi har jo ikke noe overordnet mål for vekst i kommunen, og det er mildt sagt delte meninger om utbyggingstakten og -måten! Og utbyggerne svermer nå rundt Nesodden som bier rundt ei honningkrukke. Det bygges temmelig intenst og brutalt i vår kommune, og det later til å være kapitalkreftene som rår. Det er vanskelig å holde oversikt i kaoset, og utviklingen, med de stadig større terrenginngrepene, harmonerer dårlig med prinsippet om arealnøytralitet.

Men kan det også her tenkes at politikerne kan enes om noe i utbyggingsområdene? Kartlegge naturtyper, ikke bygge i brattheng, registrering og vern av grønne lunger, 100-meterskoger og store trær, (om du feller en eik som er 200 år, så blir du ikke arealnøytral av å plante en busk), bekker, dammer og stier? Ja, faktisk, i beste fall! I noen kommuner har man klart dette ved å utarbeide småhusplaner, som bidrar til å ivareta det grønne i det grå.

Alt i alt ligger det muligheter, (men også store farer), i arealnøytralitetsbegrepet. Og noe kan løses/gjøres på dugnad for å oppnå felles mål og sikre verneverdige arealer. Men det er klart at det trengs politisk debatt og penger (!) for å få gjennomføringspotensiale. Og statlige støtteordninger til kommunene må nok til, hvis dette skal bli mer enn store ord.

Les også

Er ikke Oslofjorden viktig nok for dagens regjering?