Sykehjem er ikke akkurat et sted man stikker innom uten videre.  Det er ubehagelig å bli minnet på at helsen kan svikte og at man kan ende som totalt pleietrengende. Det er ubehagelig å bli minnet om at livet har en sluttfase. To av mine beste venner bodde på Ullerud Sykehjem den siste delen av sitt liv. Jeg var ofte innom og følte at mitt nærvær var velkomment. I ettertid skulle jeg gjerne vært der hyppigere. En av gangene jeg var på vei gjennom korridorene så jeg en hånd som vinket; jeg snudde meg og så at det var en fremmed, jeg vinket tilbake og hastet videre. Først når jeg kom hjem forsto jeg at det var et rop om kontakt. Hvorfor stoppet jeg ikke og slo av en prat?

Hvordan står det egentlig til i vårt lokale sykehjem?  Bygnings- og utstyrsmessig er alt på stell. Alle beboerne har enerom med flott TV og eget bad. Sykehjemmet er sikkert bemannet i henhold til departementets regler. God og næringsrik mat serveres. De materielle forhold er lagt til rette på best mulig måte. Politikerne kan være fornøyd med at sykehjemmet er blitt blant landets flotteste.

Hvordan arter livet seg for beboerne?  Når jeg gikk gjennom korridorene slo det meg hvor stille det var over alt. Ingen dufter, ingen prat, ingen latter, ingen musikk og sang, ingen med håndarbeid, ingen hunder som bjeffer, , ingen slamring av dører, ingen matlukt,  intet liv og røre.  Hvor var beboerne og personalet?  Jeg så snart at de aller fleste beboerne oppholdt seg på sine enerom.  Det syntes ikke å være noen form for samkvem mellom beboerne. Alt synes å være lagt til rette for at de pårørende og andre besøkende uforstyrret kan besøke sine kjære. De få som oppholdt seg i det lille biblioteket og i spisesalen satt som regel og døste.

Slik bør det ikke være!  Pensjonspartiet har pekt ut livskvalitet i institusjoner som et av sine hjertesaker. Det skal være sagt at Røde Kors, Helsehusets Venner og Frivillighetssentralen bidrar med mange aktiviteter, som samler fulle hus hver gang. Dette tyder på at man har et behov for sosial kontakt og samkvem. Dette har imidlertid liten irkning på det daglige liv i avdelingene.

Prioritet 1: All medisinering må revurderes for at beboerne ikke skal ende som sløve og viljeløse individer. Det er første forutsetning for at verdig liv.

Prioritet 2: Det sosiale liv må gjenopprettes. I samarbeid med pårørende må personalet bestrebe seg på daglig å inspirere til sosialt samvær mellom pasientene og selv delta. Besøkende inspireres til å besøke flere enn sine egne. Beboerne må læres opp til å leve i institusjonen.  Frem med kortstokken, puslespill, yatzy, ludo, monopol, fargestifter, blokkfløyten, munnspillet, andre instrumenter osv…. Personalmøter og møter i kommunens eldreråd, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, bør skje åpent på sykehjemmet.

 

Som en del av det sosiale liv, bør personalet oppfordre beboerne til å pynte seg med sminke, i alle fall ved enkelte anledninger, og unngå lettvint treningsantrekk som synes å være «sykehjemuniformen» for beboerne. Finne anledninger til å ta enkelte med på butikkbesøk, eller rene byturer med sigthseeing. Så vel skoler som barnehager har mulighet til å inkludere sykehjembesøk som del av utdannelsen. Gjennom slike ordninger har man helt gratis ledsagere til lufteturer, utflukter. Skulle det knipe, har NAV en lang liste med stønadsmottakere som kan pålegges slike arbeidsoppgaver.

Prioritet 3: Fysisk aktivitet må skje daglig. Selv med betydelige handicap kan enhver trenes opp til å utføre enkle arbeidsoppgaver.  Personalet må slippe beboerne til på alle mulige områder. Slik det er i dag er beboerne fratatt alle arbeidsoppgaver og plikter. Det er en ren umyndiggjørelse.  Det er på tide å snu denne utviklingen. Hjelp til selvhjelp må bli parolen.  Et menneske som er fratatt alle arbeidsoppgaver og alt ansvar, mister selvrespekten. Det må la seg gjøre at de som orker det, delta i matlaging, rydding og renholdsarbeid. Kanskje er det blomster som skal passes, en hageflekk som skal vannes og lukes, en kanarifugl som mates og stelles med, en hund som skal luftes eller kjeles med.

Prioritet 4: Andre hjertesukk er at beboere og pårørende kan føle trygghet. Likeledes at det føres kontroll med at beboerne faktisk tar til seg den mat og drikke de blir servert. Min erfaring er videre at det ikke alltid responderes på alarm. Det må etableres en egen palliativ avdeling.. Individuell leggetid er et rimelig krav. Kanskje bør de som ansettes til omgang med eldre er godt motivert og i stand til å kommunisere på en god måte.

Alle politiske partier har i sine partiprogrammer fagre ord om eldre`s velferd som viktig satsningsområde. Dessverre har utviklingen gått i feil retning.  Pensjonistpartiet skal kjennetegnes på at vi løfter frem livskvaliteten som hovedelement i eldreomsorgen. Sykehjemsbeboerne må slippe å føle seg ensomme, isolerte og unyttige.  Bør ikke alle bidra til dette?