Onsdag 7. september behandlet formannskapet en sak om handlingsprogrammet (budsjettet) for 2023-2026. Saksfremlegget redegjør for hvordan det det ligger an økonomisk i Frogn kommune, og hva vi kan forvente når budsjettbehandlingen starter senere i høst.

Frogn Venstre holdt følgende innlegg om saken:

I saksfremlegget på side 7 står det presist beskrevet hva som er kommunens store utfordring: «Frogn kommune står i likhet med landets øvrige kommuner overfor en krevende demografiutvikling, hvor antallet eldre øker kraftig og antall barn og unge flater ut. Dette stiller store krav til kommunens evne til omstilling og tilpasning av tjenestetilbudet, slik at vi også i fremtiden sikrer riktige tjenester til alle kommunens innbyggere.»

Kommunestyret i Frogn har over år vist at det i stor grad evner å ta tjenester opp der det blitt økt behov som følge av demografiendringer, men kommunestyret har i mindre grad evnet å ta tjenester ned som følge av de samme endringene.

Skolestrukturen vår er selvfølgelig det verste eksempelet på dette.

I 2011 hadde vi 1831 barn i Frognskolen, med den samme skolestrukturen vi har i dag. I fjor hadde vi 1698 skolebarn, altså en reduksjon på 133 barn fra 2011. Fra i fjor til i år er elevtallet sunket med 70 barn. I 2026 er det estimert en ytterligere nedgang i elevtall på ca. 250 skolebarn slik at vi i 2026 vil ha anslagsvis 1360 elever i Frognskolen, en reduksjon i elevtall på ca. 470 barn.

Dette tilsvarer nesten elevtallet på to av våre barneskoler. Likevel har kommunestyret bestemt av skolestrukturen skal bestå slik den er. Dersom vi legger dagens tilskudd pr. elev til grunn skal vi altså i 2026 drive den samme skolestrukturen vi hadde i 2011 for ca. 50 millioner kroner mindre enn vi drev den for i 2011.

Dette medfører, selvfølgelig, at det fremover blir en betydelig mindre andel av ressursene tilgjengelig for hvert barn som kan brukes til undervisning og støttefunksjoner, og en betydelig større andel som må brukes til drift og vedlikehold av bygg, administrasjon, ledelse og lærernorm.

Kommunestyret har det siste halvannet året vedtatt områdeplaner som åpner for utbygging av ca. 3500 boliger. Selv om det er halvannet år siden områdeplanen for Kolstad ble endelig vedtatt er det etter det vi kjenner til ingenting som tyder på en snarlig utbygging av området. Innenfor byutviklingsplanen vil det kunne oppføres ca. 2500 boliger. Det er likevel ingen utbygger som vil sette i gang oppføring av mange hundre boliger på en gang heller innenfor dette området da det vil slå bunnen ut av boligmarkedet og føre til manglende lønnsomhet for utbyggingene. Følgelig vil utbygging også her spres utover en lengre tidsperiode og det er ikke slik at den boligbyggingen som det er åpnet for gjennom vedtatte planer vil føre til en snarlig massiv økning av folketall og elevtall.

Antall skolebarn i kommunen vil følgelig med all sannsynlighet følge fremskrivningene til SSB, et eller annet sted mellom kurven for lav vekst og kurven for høy vekst. Det samme vil gjelde for drift innen pleie og omsorg der fremskrivningene tilsier en økning i kommunens kostnader på ca. 150 mill. sammenlignet med dagens utgifter i 2030 – altså om 8 år.

Det har lenge vært varslet økte renter i Norge. Norges banks rentebane er nå brattere enn den var for kort tid tilbake. Dersom renten øker med 1 prosentpoeng vil kommunens finanskostnader litt grovt sett øke med ca. 20 mill. Frogn kommune er derfor i en svært sårbar situasjon, der forhold vi ikke kan påvirke, altså rentebanen, vil påvirke oss sterkt. Dette er også bakgrunnen for at flertallet har innført eiendomsskatt i kommunen som uavkortet skal gå til reduksjon av gjeld. Det tar imidlertid flere år å få redusert gjelden så det monner, og i mellomtiden vil økte renter spise stadig mer av kommunens disponible driftsmidler, og vi må kutte budsjettene tilsvarende.

På toppen av dette kommer store økninger i kommunens strømkostnader, i år er de antatt å være mellom 10-20 millioner.

Dette er det bakteppet for høstens budsjettbehandling. For Venstre vil det fremover være svært viktig å arbeide for å tilpasse driften vi har til virkeligheten slik den er i kommunen vår. Bare slik kan vi gi innbyggerne best mulig kvalitet i tjenestetilbudet med de pengene vi har til disposisjon.