Nesodden: – Jeg synes det er hårreisende at flertallet ikke tar folkemeningen innover seg. Ja, jeg vil si det så sterkt som at det er et demokratisk problem, slår en usedvanlig klarttalende Frode Gjertsen fast fra tilhørerbenken.

– Er ille      

– Hvordan begrunner du det?

– Det er ille at mange av innbyggerne har sendt inn innspill som stort sett overses i framlegget og mer eller mindre fullstendig i flertallsvedtaket. Flertallet lytter rett og slett ikke til folket, framholder Frode.

– Det kaller jeg et gjentakende demokratisk problem, gjentar Gjertsen som tør være kjent for sitt samfunnsengasjement, ja, noen vil nok kalle det samfunnsaktivisme gjennom flere tiår på halvøya.

 

– Valg til høsten

– Jeg er fornøyd med aksjonen som har skapt engasjement og debatt. Vi har bidratt til rekordmange innspill til en kommuneplan på landsbasis! slår en skuffet, men likevel småtilfreds leder for beboeraksjonen, Ruby Wikstrøm, fast og legger til:

– Som forventet ble den vedtatt, men vi hadde håpet å kunne få igjennom endringer i større grad enn det vi har fått.

Med bakgrunn i at Wikstrøm mener flertallet ikke lytter, så ser hun nå framover til øvre forvaltningsnivå, og ikke minst høstens lokalvalg:

– Dette viser bare at Høyre og Arbeiderpartiet som har flertall i kommunestyret ikke er villige til å lytte til innbyggerne. Nå er det opp til Fylkesmannen, og så er det jo valg til høsten.

 

– Full rulle

– Vi skal gi full rulle nå, men kanskje i framtiden bremse, innledet Rødts Geir Christensen innlegget med det han mente var et paradoks.

Han har vært en konsekvent kritiker av kommuneplanens økte byggetakt til 150 boliger per år, og derfor foreslo han blant annet følgende:

– Nesodden kommune aksepterer og legger til grunn at det ikke skal være noen sterk befolkningsøkning i kommunen, og vil derfor arbeide for å begrense årlig boligvekst til cirka 50 boliger årlig. Det lages rekkefølgebestemmelser for alle nye reguleringsplaner hvor det framgår at det ikke gis byggetillatelse dersom det etter vedtatte planer er gitt byggetillatelse til 70 boliger i vedkommende kalenderår.

Høyres varaordfører Erik Adland var naturlig nok ikke enig med ham i at det politiske flertallet raserer Nesoddens egenart ved å øke byggetakten:

– Det er viktig å ta med seg at veksten de siste tiårene har vært moderat på Nesodden, og det skal vi fortsette med også de neste fire årene. Dette er ikke dramatisk. Antallet inkluderer tross alt alle boliger, også omsorgsboligene vi bygger flere titalls av nå. Dessuten er det stadig slik at det aller meste av Nesoddens areal er skog og mark, avklarte Adland.

 

– Fremtidsrettet demokrati

– I samfunnsdelen av kommuneplanen står det masse flotte ord om demokratiet, en grunnleggende funksjon i et godt lokalsamfunn, under overskriften «Fremtidsrettet demokrati», innledet KrFs Henning Korsmoe sedvanlig slagferdig og prinsipielt:

– Men er det dette innbyggerne opplever, eksempelvis i behandlingen av denne planen? Det kan synes ut fra tilbakemeldinger at så ikke er tilfelle – for å si det forsiktig. Har vi greid å lage det dokumentet som samler oss, ikke fordi vi er enige i alle detaljer, men fordi vi i planen ser et Nesodden vi har lyst til å bo i? Og hvor behovene til våre etterkommere også er ivaretatt? Det må vel være målet for en slik plan? spurte han retorisk.

– Etter å ha lyttet til mange av de innspillene som er kommet, mener jeg at vekst som bygger opp om eksisterende grendestruktur langs våre to hovedveier, er det beste for et framtidsrettet Nesodden. En ensidig satsing på Tangen og Fagerstrand er ikke godt nok. Vi må føre en politikk som tar utgangspunkt i hva som er best for Nesodden, ikke hva Fylkesmannen måtte mene, mente Korsmoe, men ble stående alene kun med støtte fra Rødt i en slik tilnærming.

 

– Bedre er bra

– Er denne planen perfekt? Antakelig ikke, men som Obama er kjent for å si: Bedre er bra! Dette er den beste arealplanen Nesodden kommune noen gang har hatt, hevdet Aps ordfører Truls Wickholm etter å ha banket planen igjennom, og trakk fram noe av det han mente var bra:

– Den er restriktiv, gir nye verktøy til å styre veksten, og stiller krav til gode og grønne bomiljøer. Tidligere har vi hatt en vekst som ikke har vært i tråd med planene våre, det er det slutt på. Nå gir vi et tydelig signal om hvordan kommunen vil utvikle seg, med to tydelige sentrumsområder på Tangen og Fagerstrand.

Ordføreren var ellers opptatt av boligsosiale hensyn:

– Vi har en boligmasse som ikke gir et tilbud til ungdom, eldre, eller personer som har en svakere økonomi. Husbanken gjør oss oppmerksom på at det er grupper med ok økonomi, som kunne klart seg uten sosialhjelp, men likevel ikke gjør det fordi vi mangler mindre og billige boliger. Vi må ta ansvar for hele befolkningen vår.

Ordfører oppsummerte med en smule skuffelse over voteringen:

– Jeg har respekt for at noen er uenig i deler av planen, men at flere partier stemte imot planen som helhet etter to års jobbing, der det har vært enighet om det meste i diskusjonene i styringsgruppa, synes jeg er pussig, påpekte Wickholm som fikk de ni stemmene fra eget parti, samt sju fra Høyre og to fra Frp til å vedta planen, mens ivaretakelsen av trekkfuglenes trær og klokketårnet på knausen ved Tangen brygge faktisk ble vedtatt enstemmig.

Så gjenstår å se om Valgerd Svarstad Haugland og hennes folk godtar fordelingen – med 40 prosent vekst hver på Fagerstrand og Tangen og resterende 20 prosent på å ivareta grendene – under meglingen som finner sted i Oslo onsdag 15. mai.