– Vi ønsker å lage en gratis forteller-festival hvor både voksne og barn kan komme å høre på fortellinger. Mange barn opplever ikke å bli fortalt for eller lest for. Vi ønsker å ta vare på den muntlige fortellertradisjonen, forteller Fanny Parow Knill, frontfigur i dukketeateret.

Gjennom festivalen ønsker Dukketeateret ved navn Kari Trestrakk å støtte arbeidet med å spre muntlig fortelling av folkeeventyr og eventyr generelt.

– Vi ønsker at festivalen skal være gratis, da vi vil nå fram til så mange som mulig med vår fortellerglede. Vi har søkt støtte til å dekke utgiftene, men har fått avslag fra alle hold, bortsett fra Kiwanis, forteller Knill.

– Lederen ved Hellviktangen kafé gjør alt i sin makt for at vi skal kunne holde festivalen. Det setter vi stor pris på, legger Knill til.

Ifølge Knill vil det på festivalen, foruten kontinuerlig fortelling på fire scener, foregå både dukketeater, ulike «workshops» for både barn og voksne, og ikke minst poesi-opplesning.

Mens Fanny Parow Knill gleder seg til festival til høsten, opptrer hun rundt omkring både alene og med dukketeateret. Nylig var hun på Nesodden ressurskafé, med to ulike forestillinger under vignetten: Eventyrstund med harpespill.

Utøver og lærer

Foruten å være med i Kari Trestakk som forteller og musiker, driver Fanny flere kurs i fortelling og stemmebruk i samarbeid med Steinerhøyskolen. Hun er også gjestelærer på samme sted. Med ujenve mellomrom inviterer hun til fortellerkafé for voksne på Hellviktangen Kunstkafé.

– Jeg mener at stemmebruk og tilstedeværelse ovenfor barn er svært viktig, sier Knill.

Sammen med dukketeateret holder hun fire forestillinger hvert år på Hellviktangen Kunstkafé og turnerer rundt omkring andre steder. De er inspirert av Steinerbarnehagens tradisjon med bordspill, som vil si marionettedukker på en bord-scene, der dukkeførerne er synlige.

– Lidenskapen vår er folkeeventyr og dette ønsker vi å dele med så mange som mulig, forteller Fanny.

– Jeg elsker det skapende øyeblikket som oppstår i mellomrommet mellom utøvere og publikum når man framfører muntlige fortellinger, legger Knill til avslutningsvis.