Barnehagen redder språkvaner

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Jo tidligere barn fra familier med lav inntekt og lav utdannelse får barnehageplass, jo bedre blir språkferdighetene deres.

DEL

– Gevinsten ved en barnehageplass allerede i løpet av første leveår er enorm for slike barn. Tilsvarende barn som kun er hjemme, lærer språk bare halvparten så bra, opplyser professor Anne Inger Helmen Borge ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Dette er helt i tråd med våre erfaringer, forteller styrer Randi Frafjord og pedagogisk leder Kari-Mette Rudolph ved Oppsaltunet barnehage i Oslo.

Varige problemer

Barnehagens viktige rolle i barnas språklæring, kommer fram i en ny canadisk undersøkelse som Borge har bidratt til. Totalt er 2.297 barn mellom null og 11 måneder omfattet. Konklusjonene i undersøkelsen blir omtalt i den kommende utgaven av Journal of Child Psychology and Psychiatry (JCPP).

– Resultatene er i høyeste grad overførbare til norske forhold, sier Borge til Dagsavisen.

Hun har vært involvert i en rekke ulike studier vedrørende barn og unge helt siden midten av 1980-tallet, og har i dag en høy stjerne i ulike forskningsmiljøer.

– Den nye undersøkelsen fastslår at i forhold til språkutviklingen tåler unger å bli hjemme, hvis de kommer fra vanlige, velfungerende familier, påpeker Borge.

– Men situasjonen er helt annerledes hvis ungene kommer fra familier med lav sosioøkonomisk status, for eksempel som følge av lite utdanning, noe psykiske vansker, mangel på arbeid eller andre problemer. Da kan de språkmessige konsekvensene for ungene bli store og langvarige hvis de ikke får barnehageplass på et tidlig stadium.

Farlig kontantstøtte

Kontantstøtten har bidratt til å ta språket fra en del av ungene, mener Randi Frafjord i Oppsaltunet barnehage.

– Mange av de svakeste barna bare forsvant fra barnehagene da kontantstøtten ble innført. For foreldre med dårlig råd er kontantstøtten en veldig viktig inntekt, og da velger de den i stedet for barnehageplass for barnet, konstaterer hun.

Forskerne som står bak den nye canadiske undersøkelsen, har fulgt ungene i lengre tid og benyttet språktester i fire-femårsalderen for å avdekke forskjellene mellom barn med og uten barnehageplass.

– Testene viser at barn fra familier med problemer får et like godt språk som barn fra velfungerende familier hvis de får barnehageplass i første leveår, opplyser Borge.

Etnisk norske

Tidligere undersøkelser har også avdekket veldige forskjeller på i hvor stor grad foreldre stimulerer sine nyfødte barn. En amerikansk undersøkelse konkluderer med at mens velfungerende familier i gjennomsnitt bruker 42 minutter per time på barnet, er familier med lav sosioøkonomisk status nede på bare sju minutter per time, ifølge JCPP.

– Vi merker veldig stor forskjell på språkferdighetene til ungene. Hos enkelte er språket veldig mangelfullt, bekrefter Randi Frafjord og Kari-Mette Rudolph i Oppsaltunet barnehage.

– Og dette er ikke noe som bare gjelder for innvandrere. Også barn av etnisk norske mødre sliter med språket.

Frafjord har mange års erfaring fra barnehage. Hennes opplevelse er at utviklingen har gått feil vei.

– Forskjellene mellom unger med høyt utdannede foreldre og de svakeste barna blir større og større. (ANB)

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags