Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum fra Venstre har satt familien Dar på agendaen til arbeids- og inkluderingsministeren, med følgende spørsmål:

– Mener statsråden at utlendingsforskriften § 21b praktiseres korrekt når barnefamilier sendes ut av landet etter 7 år i Norge?

Vektlegger barns tilknytning

I paragrafen Dørum viser til, skrives det at det ved «vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 8 annet ledd, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt». Den ble vedtatt i 2004.

– Forskriften skulle løse den akutte situasjonen for de lengeværende barna den gang, og man skulle arbeide for at ikke flere barn kom i samme situasjon. Undertegnede er kjent med at en familie med fire barn under nå sendes ut av Norge etter 7 år, forklarer Dørum, med henvisning til Dar-familien.

UDI og utlendingsnemnda

Svaret fra arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen lyder som følger:

– Jeg vil for ordens skyld understreke at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som er ansvarlig for i aktuelle saker å vurdere bestemmelsen i utlendingsforskriften § 21b om at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt i vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 8 annet ledd.

– Faglig solid vurdering

Videre sier ministeren at han legger til grunn at vurderingen gjøres på et «faglig solid grunnlag, og i tråd med gjeldende regelverk».

– På generelt grunnlag vil jeg bemerke at barns tilknytning til riket gjennom lang oppholdstid må vurderes individuelt og vil kunne variere fra sak til sak. Lang oppholdstid vil ikke uten videre tilsi sterk tilknytning, sier Andersen, og fortsetter:

– For øvrig regulerer den aktuelle forskriftsbestemmelsen kun vektleggingen av barns tilknytning til Norge knyttet til vurderingen av sterke menneskelige hensyn. Bestemmelsen sier ikke noe om hvorvidt det skal gis en tillatelse eller ikke. Selv om man etter en helhetsvurdering finner at det foreligger sterke menneskelige hensyn blant annet som følge av barnets tilknytning til Norge, er det ikke dermed gitt at barnet vil få en oppholdstillatelse.

Hver sak vurderes konkret

Andersen sier videre at hver enkelt sak må vurderes konkret, og at det i vurderingen blant annet vil kunne tillegges vekt om det foreligger omstendigheter som kan medføre utvisning.

– I noen saker kan det også være slik at hensynet til barnets beste, som i følge barnekonvensjonen skal vurderes i alle saker som gjelder barn, taler for at søknaden avslås eller klagen ikke tas til følge. Hvis hensynet til barnets beste taler for at barnet bør være i hjemlandet, vil det kunne føre til at oppholdstillatelse ikke gis, avslutter ministeren.