Havforskningsinstituttet skal i gang med en omfattende kartlegging av fritidsfisket her til lands. I første omgang er det Oslofjorden, Hordaland og Nord-Norge som blir dekket.
Målet er å få gode estimat for uttaket i fritidsfisket av viktige kystnære bestander, og skaffe kunnskap om økosystemeffekter og sosioøkonomiske sider av fisket. Prosjektet blir en viktig del av den generelle opptrappinga på kystforskning som skjer på Havforskningsinstituttet, skriver Lofotposten.
– Vi kommer til å kombinere flere avanserte metoder for å få tak i den nødvendige informasjonen, forteller Jon Helge Vølstad til hjemmesiden til Havforskningsinstituttet. Han leder forskningsgruppa fiskeridynamikk på Havforskningsinstituttet og er prosjektleder for fritidsfiske-kartlegginga. I tillegg til vel 7 millioner fra Forskingsrådet, har prosjektet finansiering internt og fra Fiskeridirektoratet.
Norge er det landet med størst deltakelse i fritidsfisket i forhold til folketallet, og i tillegg kjem det mange fra nabolandene for å fiske langs norskekysten.
– For fritidsfiskerne er det ikke krav om fiskekort eller småbåtregister, og dermed mangler det bakgrunnsinformasjon som kan brukes til å estimere uttaket av de ulike bestandene. Fritidsfisket er underlagt noen reguleringer – blant annet minstemål på en del arter og sesongfiske på hummer. Norge har et liberalt regelverk. Det er lov å fiske med effektive fangstredskaper som garn og jukse, og fritidsfiskerne kan selge fangsten sin. Slik praksis er utenkelig i land som USA og New Zealand, sier Vølstad.
Sammen med Australia er det USA og New Zealand som er komet lengst i kartlegging og regulering av fritidsfisket.
– I disse landa er det gjort solide undersøkelser og etablert system for overvåking av fritidsfisket. De praktiserer også omfattende nasjonale reguleringer. Vi har virkelig toppa laget til dette prosjektet, sier Jon Helge Vølstad.
Vølstad er klar på at fritidsfisket er viktig for nordmenn.
– Vi vet at fritidsfisket er mer enn matauk og hobby – det er også viktig sosialt og økonomisk. Å kunne fiske sin egen middagsmat står sterkt i norsk kultur. Derfor har vi med oss samfunnsvitere og statistiker, og kommer til å legge stor vekt på informasjonsarbeid og god dialog med interesseorganisasjonene, sier Vølstad.