Frogn-elevene er splittet om leksefri skole

Ulikt syn: Leder for Ungdommens kommunestyre Martin Paulseth og nestleder Nicoline Grenersen representer hver sin skole.Foto: Tora Lind Berg

Ulikt syn: Leder for Ungdommens kommunestyre Martin Paulseth og nestleder Nicoline Grenersen representer hver sin skole.Foto: Tora Lind Berg

Elevene i Frogn diskuterer forslaget om leksefri skole. Synet på lekser er ulik på de to ungdomsskolene.

DEL

– Vi mener leksemengden er for stor, spesielt i perioder med prøver, sier Martin Paulseth.

Han leder det øverste organet for skoleelever i Frogn, Ungdommens kommunestyre, som onsdag diskuterte leksefri skole. Selv representerer han Dyrløkkeåsen ungdomsskole, hvor rektor Trond Kristensen er uttalt at han er skeptisk til SVs forslag om prøveprosjekt med leksefri skole i Frogn. Elevene hans er ikke like skeptiske.

– Siden leksene blir sjekket veldig mye, og man får anmerkning hvis man ikke har gjort dem, så ser vi at leksene ofte prioriteres over øving til prøver, sier Paulseth.

Han mener strammere klasseledelse og leksefri kan fungere.

– Skoletiden kan bli mye mer effektiv enn den er i dag, mener Paulseth.

Godt med pause

Fagfolkene i administrasjonen har imidlertid gitt ganske klart uttrykk for at det ikke går an å bare fjerne leksene, men at alternativene snarere er lengre skoledag, med påfølgende millionkostnader, eller rett og slett å kalle leksene for noe annet.

Enkelte elever fra barneskolene tok opp at det for mange kan være godt å få en pause mellom en lang skoledag og lekselesing, fordi mange kan være slitne etter en lang skoledag.

Seiersten vil ha lekser

Nestleder Nicoline Grenersen, som representerer Seiersten-elevene, er imidlertid for å beholde lekseordningen.

– Vi mener at vi trenger det for å innarbeide gode arbeidsvaner. Vi vet at det blir enda større arbeidsmengde på videregående, sier Grenersen.

En ulempe med lekser som ble trukket fram av elever fra flere skoler, er at leksejobbingen stjeler mye av fritiden, både av fritidsaktiviteter og det å være sammen med venner. Grunnskolekoordinator Kari Veidahl Aagaard stilte spørsmål om hva elevene skal «leve av i framtiden, en jobb etter utdanning, eller av fritidsaktiviteter»? Det falt ikke i god jord hos Grenersen.

– Dette er et usaklig spørsmål. Du kan ikke vekte verdien av relasjonene som skapes på fotballbanen mot verdien av å kunne viktige datoer for den franske revolusjonen, sa Grenersen

Arbeidsplan

Flere av elevene argumenterte for å innføre «arbeidsplan» som et begrep som helt eller delvis kan erstatte lekser. Forskjellen er at da får elevene utdelt en plan over hva de skal lære innen en gitt frist, for eksempel en uke, som skal utføres uavhengig av om det er på skolen eller hjemmebane. Den som ikke blir ferdig i løpet av skoletiden, får dermed mer å gjøre hjemme.

– Det kan være demotiverende å jobbe hardt i skoletiden, hvis du uansett bare blir nedlesset med nye oppgaver når skolen er slutt, mente Frogn vgs' representant.

Paulseth mente arbeidsplanene bør tilpasses hver enkelt elev, og at det utdeles repetisjonsoppgaver som er frivillig å løse. Det er store forskjeller på hvor lang tid elever bruker på lekser. Paulseth mener det er feil at elever med dysleksi, som kanskje har hatt en veldig tung skoledag, skal hjem å bruke uforholdsmessig mye tid på lekser.

Smart leksetid

Et nytt forslag til løsning på tidsbruken kom fra Sogsti og Montessori skoler. Der har de en ordning i enkelte fag hvor tiden som skal brukes på lekser er fastsatt til 60 minutter, og så gjør elevene så mye de kan innen dette tidsrommet.

– Det var et morsomt forslag, svarte Aagaard.

Leksefri skal opp som sak til politisk behandling senere denne våren.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags