[MOSS AVIS]Nå ber myndighetene hageeiere om å sette seg inn i materien.

Gravmyrt. Du finner den i de fleste hager, ja til og med i hageanlegget på Ramme Gaard i Hvidsten. Ifølge myndighetene utgjør den en trussel mot rike skogmiljøer og spesielt edelløvskog, og står på listen over verstinger.

Hagerømlinger – fra prydplanter til svartelistearter spres nå utover hage-Norge.

Den nye Naturmangfoldloven slås i bordet, og hageeiere får beskjed om å skjerpe seg så ikke den norske naturen blir fullstendig ødelagt av rømlinger. Anmodningen er å sette seg inn i vekstene, velge riktige planter, og for all del ikke tømme hageavfall rett ut i naturen.

Se video i toppen av denne artikkelen!

Skavllerkålkrigen

På Ramme i Hvidsten i Østfold er arbeidet i full gang i det praktfulle hageanlegget. 31. mai er det hagedag og i løpet av en slik helg er nærmere 1000 mennesker innom.

– Vi får mest spørsmål om giftige planter og hvordan man kan bekjempe skvallerkål og snegler, sier gartner Tommy Ahnby til Moss Avis.

Han og kollegene Susanna Sollermann og Malin Wedrén har både svartelistede gravmyrt, lupin og syrin i anlegget men mener at synet på vekstene bør være litt nyansert, og at de må være greie å ha så lenge man vet hva man driver med, og steller hagen kontinuerlig.

Der på gården er det en helt annen krig som føres, og den er mot ugresset skvallerkålen.

– Visjonen er å bli kvitt den en gang for alle, sier Ahnby, som ikke tror de kommer til å lykkes noengang.

På enkelte felt i hagen har de lagt ned duk med flis over, for å hindre planten. Det som kommer opp blir enten svidd av med ugresspistol eller puttet i en sekk.

Myndighetene slår fast at hiver man uønskede planter i vanlig kompost, kommer de som regel tilbake. På Ramme er rådet å legge dem i plast til de råtner, eller brenne dem.

Kvernes opp

En annen metode er å kjøre hageavfallet på dynga der det bearbeides i kontrollerte former. På Solgård avfallsplass i Moss er det lang kø av hageeiere når Moss Avis er innom.

– Det meste går i haugen, og så kvernes det opp et par ganger i året, opplyser avdelingsleder Lars Didrik Kittilsen.

Etter en omfattende kompostering og solding kan Mattilsynet godkjenne prøver i forhold til surhet, næringsinnhold, tungmetaller og bakterier. Produktet selges som jordforbedring, men Kittilsen kan ikke garantere mot uønskede frø som har overlevd.

Leder Per Hallgren i Rygge og Moss Hagelag er på dynga denne dagen for å kvitte seg av med hageavfall. Han er opptatt av at hageeiere ikke dumper avfallet ute i naturen, men reiser på dynga med det.

Hallgren skryter av tilbudet på Solgård avfallsplass, men innrømmer at han ikke tør å ta med jordforbedring derfra, av frykt for hagerømlinger. (ANB)

Les flere saker hos Moss Avis!