Et team på Nesoddtunet har spreke tanker om fysisk forfall – og oppnår store resultater

Hverdagsrehab: Kathrine Carlstad, Monica Selvén, Wenche Haukland kan fortelle mange solskinnshistorier. I løpet knapt fire måneder har de hjulpet rundt tretti personer og sett folk gå fra å ha akseptert forfallet til å ta ansvar for sin egen situasjon. Foto: Ann-Turi Ford

Hverdagsrehab: Kathrine Carlstad, Monica Selvén, Wenche Haukland kan fortelle mange solskinnshistorier. I løpet knapt fire måneder har de hjulpet rundt tretti personer og sett folk gå fra å ha akseptert forfallet til å ta ansvar for sin egen situasjon. Foto: Ann-Turi Ford

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

En dame som ikke engang fikk på seg strømper selv snudde helt etter fire dager og måker nå snø selv. En mann som var syk og trist etter hjerneslag fikk et skikkelig løft og et bedre liv. En annen med dårlig balanse ønsket å gå en liten runde i nabolaget. Nå går han over dobbelt så langt. Det magiske ordet er hverdagsrehabilitering.

Sist høst ledet rehabiliteringskoordinator Monica Selvén et pilotprosjekt om hverdagsrehabilitering i samarbeid med hjemmetjenesten og konklusjonen ble klar: Mennesker som på grunn av aldring eller andre ting har fått et funksjonsfall, har forbausende mye å vinne på målrettet og tett oppfulgt rehabilitering i hverdagen.

Og man kan få mye forebygging hvis man kan spare fire hundre tusen kronene et lårhalsbrudd koster.

Les også: En velferdskommune under en menneskefiendtlig sparekniv

Vinn-vinn

– Det blir en vinn-vinn-situasjon: den enkelte får en bedre hverdag og det blir mindre behov for kommunale tjenester, sier Selvén. Et eget c består, foruten Selvén selv, av fysioterapeut Grete Anmarkrud, ergoterapeut Wenche Haukland, hjelpepleier Tone Killingmo og helsefagarbeider Kathrine Carlstad. De er del av et stort nasjonalt samarbeidsprosjekt om hverdagsrehabilitering som startet i 2011.

– Før fikk folk ingen trening og oppfølging, bare tilbud om hjelp fysioterapi eller ergoterapi i kommunen. Nå er alle instanser bevisst på å varsle teamet vårt når noen for eksempel melder behov for rullator. Eller vi blir kontaktet av fastlege. Det er også fullt mulig å ringe oss selv.

Frynsegoden er mindre behov for kommunale tjenester, og at gnisten kommer tilbake til deltakerne. Tanken er at hverdagsrehabiliteringen skal komme inn før de andre tjenestene. Den starter med en kartlegging av deltakerens ønsker, behov og nåværende ferdigheter i hverdagen.

Les også: Vil gi menyen til de eldre et skikkelig løft

Bestemmer selv

– Et viktig poeng er at brukerne selv bestemmer hva som er viktig for dem å komme i gang igjen med, sier Selvén.

– Vi spør deltakerne hva de ønsker igjen å kunne gjøre selv. Det kan være alt fra selv å klare personlig stell, delta sosiale aktiviteter eller være mer i bevegelse, til det å kunne hente ved selv. Det tverrfaglige teamet vil så samarbeide for å hjelpe å nå disse målene gjennom tilrettelagt trening.

Daglig i opptil fire uker kan deltakerne få besøk av folk fra rehabiliteringsteamet. Målet med dette er at folk lengst mulig skal være aktive i sitt eget hjem framfor å bli brukere av kommunale tjenester.

En del av den nye rehabiliteringstanken er et system med treningsgrupper for eldre, kalt Sterk og stødig. Systemet har opphav i internasjonale studier som ganske enkelt viser at det å trene balanse og styrke forebygger for eksempel fall og svikt i funksjoner.

– Ufaglærte trenes opp til å lede slike grupper. På Nesodden er så langt to instruktører sertifisert og fire fallforebyggende grupper er i gang.

De trekker mange deltakere på FIF-huset på Fagerstrand, på Ekelund, i Rehabsenteret og på dagavdelingen på Bjørnemyr.

Les også: Skal Nesodden møte framtiden med buksene nede?

Trenger frivillige

– Noe av det mest rørende jeg har vært med på er det som skjedde da vi prøvde å starte en gågruppe. Vi hadde avtalt med beboerne, som stort sett er ganske dårlige til beins, at vi skulle gå en liten tur avrundet med lunsj. Jeg ventet til avtalt tid og lurte på dette ville bli noe av, da dørene ble åpnet en etter en og rullatorer kom til syne, forteller Selvén.

En utfordring er imidlertid er stadig økende behov for frivillige.

– Kommunen er helt avhengig av folk fra Frivilligsentralen, Røde Kors’ besøkstjeneste og annet, sier Kathrine Carlstad.

– De som ikke har TT-kort eller noen som kan kjøre dem kommer ofte ikke til trening ved egen hjelp, så vi trenger flere til å melde seg som frivillige, oppfordrer hun.

Les også: Jonas og Madelen mangler bare et lokale for å få i gang en ny fritidsklubb på Tangen

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags