På sjøbunnen rundt Steilene ligger det åtte større båtvrak. I en filmsnutt fra WWF ser man rester av nye og eldre båter, samt en mengde annen søppel.
– Alt dette her skaper store problemer for dyrelivet i havet, sier fiskeri- og havmiljørådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre til VG, som nylig har publisert videoen.
Mange steder
At det ligger flere vrak på sjøbunnen – spesielt i nærheten av småbåthavner og andre havnanlegg – er på ingen måte unikt.
– Det er noe vi ser mange steder i for eksempel Oslofjorden. Men når det er så mange store båter på ett sted, bør grunnen til dette undersøkes nærmere, sier Myhre til Amta.
Ifølge Myhre er «vrakkirkegården» ved Steilene en plass hvor det dykkes ganske regelmessig, og opptakene er gjort over flere dykk gjennom flere år. Det har dukket opp i hvert fall to nye, større båter i den perioden, og begge er trebåter.
– Den ene er en skøyte som sank i en vinterstorm. Også brygga ble slått i stykker, og det er grunnen til at den båten ligger der. Den andre er en husbåt.
Husbåten kjenner han ikke historien til. De andre båtene er alt fra større metallbåter til mindre seilbåter i tre og en gammel sterkt nedbrutt treskute.
– I tillegg er det mange plastjoller og mye annen plast. Det ser ut som at mange av disse tinge er brukt i forbindelse med oppussing; det er alt fra støvsugere, driller, høytrykksspylere, solcellepanel til kameraer og mobiltelefoner.
Dårlig stand
Hvorfor det er så mange båter som har sunket akkurat ved Steilene, kjenner han ikke til. Også mange andre steder i Oslofjorden finner man vrak i nærheten av båthavner og der båter nærmest ligger i opplag. Myhre påpeker at båter som er i så dårlig stand at de ikke bør ligge på vannet, må tas opp på land slik at man slipper å få de ned på havbunnen.
WWF Verdens naturfond synes ikke det er greit at båtene som har sunket bare blir liggende uten videre.
– Det er jo eier som har ansvaret for båten, eller eventuelt forsikringsselskap. Vi synes at de bør heves opp innenfor rimelighetens grenser, i hvert fall der hvor det er miljøskadelig avfall som plast, olje og drivstoff, sier Myhre.
Konsekvensene er ødeleggende både på kort og lang sikt.
– Jeg husker spesielt godt den ene trebåten som ble slått i stykker. Da var det diesel og olje over hele området i en ganske lang periode. Når båtene synker, lekker det ofte en del olje og diesel som potensielt kan gjøre skade på sjøfugl og andre dyr i nærheten som skjell og strandsnegler.
Kunstige rev
Plast som blir liggende på havbunnen blir over tid til mindre og mindre biter, og blir fort en del av næringskjeden.
– En del av båtene tiltrekker seg også fiskeliv i form av at de danner kunstige rev. Det fører gjerne til økt fiskeaktivitet rundt vrakene. Fiskeliner kan sette seg fast i vrakdeler, og dermed blir det mer og mer plast som bygger seg på. Alt fra fisk til sjøfugl kan sette seg fast i disse fiskelinene.
Myhre mener et av tiltakene for å forebygge at båtene ender opp på sjøbunnen er å innføre registreringsplikt for fritidsbåter.
– På den måten kan man enkelt finne eieren, enten det er en jolle eller husbåt, og finne ut av hvorfor båten ligger der. Når man hever båtvraket, får man da også mulighet til å få bekreftet at båten er levert inn og ikke ligger ute i naturen. Det vil også være en fordel for forsikringsselskapene og lette politiarbeidet fordi det vil være enklere å finne tilbake til riktig eier – både ved for eksempel uhell og ved tyveri.
Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond
Vrakpant
I tillegg ønsker WWF at man skal kunne levere inn kasserte fritidsbåter uten at det medfører store utgifter for den som leverer. I stedet bør det innføres en vrakpantordning for småbåter, som et insentiv for båtfolket til å levere inn båtene sine til forsvarlig behandling og resirkulering. En slik ordning vil også kunne fungere som en slags kompensasjon for frivillige som eventuelt tar på seg jobben med å fjerne gamle miljøskadende båtvrak. Begge disse tiltakene vil være ledd i en nullvisjon for miljøskadelig avfall som WWF lanserte i forrige uke under Arendalsuka.
– Men når det er sagt, er det ikke noen grunn til å dumpe en båt uansett. Er man båteier, må man ta utgiften med å kvitte seg med avfallet på en ansvarlig måte. Man skal ikke skyve det ansvaret over på andre.
Fem båter ble flammenes rov i Drøbak
Ikke lov
Etter det seksjonsleder Pål Spillum i Miljødirektoratet kjenner til, har ikke båteier ansvar for å heve båten dersom den har gått ned i forbindelse med en ulykke. Men det er forbudt å senke båten med vilje.
– Hvis det er gjort med vilje og man kan finne tak i vedkommende, kan vedkommende få pålegg om å heve båten. Men det er ofte veldig vanskelig å finne tak i båteierne hvis ikke de blir tatt på fersk gjerning.
Samtidig er det ingen andre instanser som har ansvar for å rydde opp. Spillum sier at de ikke har noen gode data på hvor mange båter som ligger på sjøbunnen, og dermed er det vanskelig å si hvor stort miljøproblem dette egentlig er.
– Det er vanskelig å si, men helt lokalt kan det være forurensing med utlekk av olje, forsøpling og visuell forstyrrelse.
Når det gjelder marin forsøpling er det plastbåtene som utgjør det største problemet. Plasten blir brutt ned til mikroplast over tid, og bidrar dermed til et nytt miljøproblem.
– Når det gjelder forurensing kan trebåter ofte være et større problem pga. innhold av gammelt bunnstoff og så videre, sier han.
Nye ordninger
Miljødirektoratet har utredet forslag til system innsamling og behandling av kasserte båter, gjennom finansiering gjennom et obligatorisk register. Forslaget ble sendt til Klima- og Miljøverndepartementet i fjor. Stortinget har i mellomtiden vedtatt en egen tilskuddsordning for kassering av båter.
– Vi jobber med de siste detaljene der nå, og foreslår at det skal være gratis å levere inn båter på under femten fot uten innenbords motor til kommunene, forteller han. Videre foreslår vi at større båter under 1 tonn skal kunne leveres gratis på mottakssteder, og at tilskuddet Stortinget har vedtatt skal finansiere behandlingen av disse. For disse båtene er det mer uklart når ordningen faktisk kommer på plass.
Det finnes også en egen tilskuddsordning for opprydning av marin forsøpling, som blant annet kan gå til opprydding av båtvrak. I år er denne potten på 60 millioner som er fordelt på en rekke ulike prosjekter innen blant annet rydding av strand og sjøbunn, båtvask og forebyggende arbeid.
Har suksess med ny dykkerklubb på Nesodden