En ting er ekstra effektivt for å få ned antall ungdomsulykker

Privat øvingskjøring er et viktig verktøy i arbeidet med å få ned antallet ungdomsulykker på veiene. En tydelig rød L må på plass før man starter øvingskjøringen.

Privat øvingskjøring er et viktig verktøy i arbeidet med å få ned antallet ungdomsulykker på veiene. En tydelig rød L må på plass før man starter øvingskjøringen. Foto:

Av

De unge er ikke lenger verstingene i trafikken.

DEL

(Broom) Tror du fremdeles at det er de unge bilførerne som er mest ulykkesutsatt? Som utgjør den største risikofaktoren på veiene? Da må du tro om igjen. Ulykkesstatistikken viser nemlig at aldersgruppen 16-24 år stadig tar nye kvantesprang på trafikksikkerhet.

Det store vendepunktet kom med innføringen av ny føreropplæring i 2005. Det var Vegdirektoratet som ville ha en opplæringsmodell med større vekt på bevisstgjøring og refleksjon, foruten bedre sikring av måloppnåelse.

– Behovene ble avdekket gjennom flere studier av ungdomsulykker. I rapporten «Ny føreropplæring 2005» ble det understreket at «særlig er behovet for sterkere fokus på bevisstgjøring og refleksjon vektlagt, med tanke på å påvirke kandidatens holdninger,» sier Lena J. Fossheim, rådgiver i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL).

Fra en av fem – til en av ti

Frem til denne omleggingen av føreropplæringen sto gruppen 18-24 år for nærmere hver fjerde trafikkdrepte i Norge årlig, viser offisiell statistikk fra SSB.

I 1999 omkom 67 i denne aldersgruppen på norske veier. Dette var 22 prosent av alle som ble drept i trafikken dette året. I 2004 var andelen fortsatt høy – av 257 drepte var 20,2 prosent i aldersgruppen 18-24 år.

Men så kom vendepunktet: I 2007 var andelen sunket til 15,9 prosent, i 2012 gikk den ytterligere ned til 13,8 prosent, og i 2014 utgjorde gruppen 18-24 år 12,2 prosent av alle omkomne i trafikken dette året. I 2017 sank dette videre til 10,4 prosent, eller en av ti av totalt antall trafikkdrepte. Endelige tall for 2018 foreligger ikke før i mai måned.

Skal du hjelpe sønn eller datter med øvingskjøring, er det viktig at du henger med på en ordinær kjøretime eller to for å få gode tips.

Skal du hjelpe sønn eller datter med øvingskjøring, er det viktig at du henger med på en ordinær kjøretime eller to for å få gode tips. Foto:

Holdningsskapende opplæring virker

– Nå er det personer over 45 år som er de nye verstingene i trafikken. At de som har mest øvelse og lengst erfaring er de som klarer seg klart dårligst, er i beste fall påfallende.

Aller mest positivt med situasjonen er uansett at tallene for trafikkdrepte i Norge fortsetter å synke. Vi må tilbake til de tidligste etterkrigsårene for å finne tilsvarende lave ulykkestall.

Når det gjelder den gunstige utviklingen for unge trafikanter, tyder mye på at det aller største bidraget kommer fra en bedre og mer effektiv føreropplæring. Ikke minst ser det ut til at den holdningsskapende delen av opplæringen virkelig begynner å få gjennomslag.

Holdninger er snudd

– Det er flere årsaker til den gode utviklingen. Både bedre veier og sikrere kjøretøy er med på å bidra her, men siden storparten av trafikkulykkene har sin årsak i menneskelige faktorer, vil det være naivt å tro annet enn at bedret trafikkopplæring er hovedårsaken, sier Lena J. Fossheim, i ATL til Broom.

– Hva var de viktigste forandringene i 2005?

– Tidligere var opplæringen hovedsakelig fokusert på tekniske og taktiske øvelser. Ved endringen i 2005 ble det langt sterkere fokus på risikoforståelse, samhandling og betydningen av selvinnsikt i egne vurderings- og handlingstendenser. Målet var å påvirke elevens holdninger, noe som for øvrig er gjennomgående i hele opplæringsmodellen, selv om det er spesielt prioritert i det fjerde og avsluttende trinnet.

Lavere ulykkesrisiko

– Hvilken rolle spiller privat øvingskjøring som mengdetrening for denne utviklingen?

– Det er gjort en rekke studier på effekten av dette, blant annet av Transportøkonomisk Institutt (TØI). I studier hvor man har sammenlignet førere med forskjellig mengde øvingskjøring, fant man en klar sammenheng mellom mengde total øvingskjøring og ulykkesrisiko. Det er spesielt to funn som er verdt å merke seg her:

– For det første viser studiene at ulykkesrisikoen for de ferske førerne faller raskt i løpet av de første månedene de kjører. En vanlig forklaring på denne reduksjonen er den kjøreerfaringen de nye førerne får i løpet av disse månedene.

Rådgiver i ATL, Lena J. Fossheim

Rådgiver i ATL, Lena J. Fossheim Foto:

Ledsageren er viktig

– Dette er grunnen til at både myndighetene og ATL motiverer for tidlig start på trafikkopplæringen.

Vi ønsker at elevene skal starte opplæringen når de fyller 16 år, og at de er nærmest ferdig med all obligatorisk føreropplæring når de fyller 17 år.

På denne måten har elevene et helt år til å øve på selvstendig kjøring, samtidig som de har den tryggheten det gir å ha med en ledsager som kan bidra med veiledning. Dette var for øvrig også tanken bak endret alderskrav til øvingskjøring, fra 17 til 16 år, som ble innført i oktober 1994.

Moderat omfang = høyere risiko

– For det andre hadde førere med moderat omfang av øvingskjøring høyere risiko enn både dem som hadde mindre trening, og dem som hadde mer trening. Forklaringen på dette kan være at de med lite mengdetrening føler en usikkerhet og dermed kjører mer forsiktig, mens de som har kjørt mye har lavere risiko på grunn av større kjøreerfaring.

De med moderat mengdetrening kan tenkes å ha kjørt tilstrekkelig til å redusere usikkerheten, men at de på bakgrunn av dette tar større sjanser i trafikken enn de har kompetanse til å mestre.

Det samme så vi i TØIs effektevaluering av læreplanen fra 2005. Rapporten sier at overvurdering av egen kompetanse forekommer i størst grad ved moderat omfang av øvingskjøring, men at mer omfattende øvingskjøring vil kunne korrigere denne overvurderingen, slutter Lena J. Fossheim i ATL.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags