Han bodde sine første leveår på Oscarsborg festning, senere på festningsområdet i Drøbak ved Kystartilleriets befalsskole, der hans far var offiser. Oppveksten i et militært miljø satte sitt preg og allerede før han begynte på folkeskolen, hadde han bestemt seg for en militær løpebane.

Dette ble ytterligere bestyrket da han som 14 åring ble vekket av skuddene fra Moses og Aron på Oscarsborg og var tilskuer til at hans venner blant offiserer og elever ved befalsskolen var aktive i senkningen av den tyske krysseren «Blücher.

Som et a-pro-pos til dette skal nevnes at han i 1945, som medlem av Hjemmestyrkene, deltok i overtakelsen av Oscarsborg festning etter tyskernes kapitulasjon. Sin grunnleggende militære utdannelse fikk han ved Befalsskolen for Hærens artilleri.

Fra 1946 til 1949 gjennomgikk han Kgl Svenska Sjøkrigsskolan og gjorde tjeneste sine første år som offiser i Kystartilleriet. I den perioden gjennomgikk han Harbour Defence School i San Francisco og fikk ansvaret for utviklingen

av Kystartilleriets torpedobatterier.

Senere gikk han etter ønske over til Hæren der han avanserte til oberst. Han gjennomførte Hærens stabsskole, Staff Officers’ Course i Tyskland og NATO Defence College I Roma.

Carl Langlie hadde mange viktige stillinger i sine 41 år i Forsvaret, av hvilke kan nevnes: nestkommanderende ved Honest John-bataljonen, hovedlærer i strategi ved Forsvarets høgskole, sjef for etterretnings- og sikkerhetsstaben ved Nordkommandoen, Kolsås, Forsvarsattache i London og militær rådgiver for Norges delegasjon til KSSE.

Oberst Langlie hadde ordet i sin makt både skriftlig og muntlig. Han skrev mange artikler og ga ut flere publikasjoner bl.a. om NATO-strategi, fredsbevegelse, atomvåpenstrategi, stridsledelse, sikkerhetspolitikk, og sist menn ikke minst, om kystartilleriets mer ukjente innsats under den tyske invasjonen av Norge i april 1940.

Oscarsborgs historie, krigsinnsats, bruk og status i framtiden har alltid stått høyt på Carls prioritetsliste, både som aktiv offiser og som pensjonist. Oberst Langlie nøt stor respekt fra alle som kjente ham, både faglig og sosialt. Han hadde omfattende kunnskaper om mange emner, men i særlig grad sikkerhetspolitikk og militær strategi som var hans store interesse.

Hans innlegg og argumentasjon både i faglige fora og sosialt var alltid vel dokumentert og elegant framført. Hans motto som offiser var: Gjør rett – frykt intet. Som pensjonist hadde vi, i vår uformelle pensjonistklubb «Bakstykkekameratene», stor nytte av Carls store kunnskaper og fortellerglede og det sosiale samværet med han og hans hustru Lill. Han var også en familiens mann som hadde stor omsorg for kone, barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn.

Han vil bli savnet av alle oss som kjente ham. Våre tanker går nå til Lill og den øvrige familie.