Mitt innlegg om dette i Amta og på egen FB-vegg før jul vakte nesten ingen reaksjoner, men da Nettavisen ba om å få trykke innlegget (27.12), tok det helt av, særlig på avisas FB-side. I skrivende stund teller kommentarene over 1100, jeg har i dag brukt noen timer på å lese igjennom alt dette.

Som ventet er langt de fleste sterkt enige eller uenige i at opparbeidede skispor/traseer skal forbeholdes dem de er laget for: de som går på ski. Dernest også hvorvidt hunder skal få løpe fritt i skiløypene/traseene. Noen få uttrykker forståelse i «begge retninger». De mest konstruktive forslagene i så måte peker på ønskeligheten av at traseene utvides med et felt forbehold fotgjengerne, på den ene, ytre siden av traseen. I praksis er dette snakk om de kommunale lysløypene. Dette støtter jeg, selvsagt, og jeg mener også at de økonomiske kostnadene for nær sagt en hvilken som helst kommune, Nesodden inkludert, burde være høyst overkommelige, både for den korte og litt lengre lysløypetraseen.

En slik løsning vil innebære en form for kompromiss for «begge parter» til, en beskjeden penge. Langt på vei vil dette i praksis løse utfordringen med nedtråkking av skispor og skøytefelt imellom dem, om ikke utfordringene med løse hunder. Det siste lar jeg ligge, nå, men registrer at mange hundeeiere er enige i at de må holdes i bånd – i løypene. Imidlertid en refleksjon over debattens karakter: Vi som mener at frivillighetens og kommunenes nedlagte arbeidsinnsats med opparbeidede skiløyper/traseer skal respekteres viser til allemannsretten, Friluftsloven og de mange kommunenes vedtak om presiseringer av disse bestemmelsene, lokalt. Foruten sunt folkevett mm. Det som slår meg ved gjennomgangen av de mange hundre innleggene kontra disse argumentene, er tre forhold:

Et totalt fravær av henvisning til, og betraktning av, «bestemmelsene» nevnt ovenfor, null forståelse for frivillighetsinnsatsen og kommunenes anvendte skattepenger, og – verst – retorikken anvendt. Jeg avslutter derfor med noen gjengitte sitater, så kan folk bedømme sjøl: «Du er psykisk syk», venner og barna bør forskånes, «full av hat», «skaff deg en skikkelig hobby», «hold deg hjemme», ekorn og rådyr ødelegger også skiløyper!, «så irriterende med skispor i hundeløypa», «går alltid på beina i skisporene», (skiløpere) kan lage sine egne spor utenom oppkjørte løyper, «har du ski på beina er det enkelt å gå utenom hvis løypa er tråkket i stykker», «sammenliknet med brunsnegler: greit å bli kvitt dem så man kan tråkke der man vil».

Det nærmest forsvarerne av preparerte skiløyper i kommunene kommer i anvendelse av invektiver, er karakteristikken «idioter» (sjekk Wikipedia); en karakteristikk jeg tar avstand fra, også vel vitende om at de gamle grekerne hadde helt andre – og viktigere – problemstillinger å bàle med enn snø og skiløyper.