Nesodden: Røde Kors har også på halvøya en ordning med besøksvenner og -hunder, som både to- og firbeinte synes å nyte godt av, men ordningen trenger flere to- og firbeinte rekrutter.
– Hvordan kom du inn i besøksordningen?
– Det startet vel i 2015, for da var det så mange flyktninger som kom fra Syria. Det var en dugnadsånd som gjorde at jeg ble med i Røde Kors som flyktningguide, og etter hvert ble jeg med i omsorg som besøksvenn. Det hadde dessuten med at jeg trappet ned på praksisen min som psykolog slik at jeg hadde litt kapasitet, for det er jo hyggelig å kunne gjøre noe for bygda si, sier Hilde og ser på Trude og Oskar som setter pris på engasjementet hennes.
Gode turkamerater
– Røde Kors er en kjempeflott koordinator egentlig, for å kople mennesker på Nesodden. Det er veldig flott å bidra til det, og jeg er veldig glad for at vi har et aktivt lokallag her på halvøya, hevder Hilde og tilføyer:
– Også har de jo ganske bra med kurs, så du blir kurset slik at du skal føle deg trygg i rollen. Du blir rett og slett tatt vare på, og det er veldig sosialt og koselig.
– Hvordan har pandemien påvirket aktiviteten?
– Ja, det er jo litt spesielt for tiden grunnet koronaen, for nå kan vi ikke møtes fysisk i så mange sammenhenger. Dermed er det jo litt vanskelig både med rekruttering og kurs. Derfor er vi veldig opptatt av at vi kan få litt ny vekst nå, for det er ikke til å legge skjul på at det har vært litt stille, sier Hilde og legger ettertenksomt til:
– Det er dessverre mye mindre frivillig aktivitet nå enn før koronaen kom. Og det er jo kjempesynd, for det er så mange mennesker som har langt mindre å gjøre nå og sitter mye mer alene hjemme. Det er jo egentlig ekstra behov for besøkstjeneste nå, og jeg vet det er en del som står på venteliste.
– Ja, og når vi ikke går tur, så kan vi snart kjøre rundt på kafeer igjen, for det er så koselig, tilføyer Trude med et bredt smil.
– Ja, du vet det er mye hormoner i sving når man er sammen med noen man blir glad i. Og hunder er lett å bli glad i, så for dem som er glad i hunder er det mye som skjer kjemisk også. Ja, med hele systemet vårt faktisk, så det å klappe en hund gir deg en positiv biokjemisk reaksjon. Det er jo det som skjer for eksempel når det dukker opp en hund på Nesoddtunet, for da blir beboerne så glade, og særlig hvis hunden ligner på en de har hatt selv, sier Hilde.
– Har du selv hatt hund, Trude?
– Ja, jeg hadde en border collie for seks år siden, og den glemmer jeg aldri, altså. Det var den som gjorde utslaget for meg og hund. Så jeg er så glad i bikkjer, bedyrer Trude med en tåre i kroken.
– Vi trodde nesten ikke våre egne øyne
Økende behov
Berit Andersen leder besøkstjenesten i omsorg hos Nesodden Røde Kors, og hun håper på flere frivillige hundeeiere:
– Vårt utgangspunkt for å gjøre en innsats er at det finnes et behov. Noe som er godt dokumentert ved at så mange på Tunet ønsker dette. Vi har god erfaring med både nåværende og tidligere hunder i «arbeid». Å se hvordan mange eldre kvikner til sammen med en hund som de både kan kose og kommunisere med, er en stor glede for begge parter. Noen kaller besøkene for en vitamininnsprøytning, bekrefter Berit.
– Hva kreves av en besøksvenn med hund?
– Røde Kors etablerte aktiviteten besøksvenn med hund i 2010, og har utviklet et 28 timer hundekurs som kjøres av frivillige hundeinstruktører, for å godkjenne ekvipasjer for fire ulike kategorier. De frivillige hundeinstruktørene utdannes i et 76 timers instruktørkurs som organiseres nasjonalt. For å kvalitetssikre aktiviteten, kjører vi en forhåndsvurdering av ekvipasjer før hundekurset og en re-godkjenning hvert tredje år. Alle hunder må være minst to år og eier må levere en helseattest før deltakelse på hundekurset, forklarer Naomi Masuda som er rådgiver for sosial inkludering ved distriktskontoret for Røde Kors i Viken.
– Nesoddtunet har orientert Røde Kors om at hele 44 av deres beboere ønsker seg besøk av hund. Behovet er altså svært tydelig, og kanskje har det aldri vært større enn nå, gitt det siste årets strenge restriksjoner. Vi har blitt fortalt av helsepersonell ved Nesoddtunet, som har erfaring med besøk med hund fra før, at de gamle ikke alltid husker besøksvennen fra gang til gang, men hunden glemmer de aldri. Både besøksvenner, helsepersonell og vi i Røde Kors ser ofte at demente, som gradvis mister språket, kan finne igjen ord og setninger gjennom samvær med hund. Også minner og følelser trer tydeligere fram, og dette gir de eldre sterke og positive øyeblikksopplevelser, oppsummerer Tone Rose Gjøvik Todalshaug som er nestleder i styret i Nesodden Røde Kors.