I Norge forekommer hagelupin, jærlupin og sandlupin. Alle tre har spredt seg ukontrollert etter opprinnelig å ha blitt utplantet i Europa, herunder også i Norge. Både jærlupinen og sandlupinen ble opprinnelig innført som sandbindere langs nye jernbanestrekninger, blant annet i forbindelse med byggingen av Jærbanen sørover fra Stavanger, men de har siden spredt seg til store deler an Norge, skriver SA.

LES OGSÅ:
Fant to sjeldne monsterveps på tre dager
Fagerstrandfolk opprøres av forurenset vann i Fagerstrandbekken
Steinalderhytte i Havsjødalen gir ny kunnskap 

Svartelistet

Problemet er at der lupinen vokser, er det lite annet som får plass. De sprer seg med voldsom fart, og de store bladene hindrer at andre planter får lys og luft nok til å trives. Likevel har Statens vegvesen beplantet store deler av E6 med denne nå svartelistete planten.

– Det er noen år siden de sluttet å så dem nå, men det er klart at de har en øm tå der, bekreftet Åsmund Fjellbakk, viltforvalter med ansvar for fremmede arter ved miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold.

Han understreket samtidig at både Fylkesmannen og Statens vegvesen har måtte lære underveis, og tatt forholdsregler etter hva de har lært.

– I dag har veivesenet begynt å sette krav også til sine underleverandører i forhold til hvor fyllmasse dumpes og behandles.

Forbudt neste år

Fra 1. januar 2016 vil det være forbudt å så eller plante Lupiner i Norge. Det har regjeringen bestemt. Forbudet gjelder også rynkerose, kanadagullris og gullregn.

Men selv om loven ikke sier at du må fjerne de du allerede har, kan det være godt å vite hvordan du kan bekjempe den.

– Det er mye jobb, men det er måter å bli kvitt dem på. Du kan grave dem opp. Blir det for mye jobb kan du slå eller kutte dem ned ofte, så de ikke rekker å frø seg.

En mer drastisk metode er å bruke «round-up», en plantegift som flere steder i verden er forbudt og som vårt eget miljøvernforbund har kjempet mot i mange år.

Men bare en liten runde rundt i distriktet vårt viser fort at denne planten er det mye av. Spre seg klarer den fint selv, uten vår direkte innblanding, med passerende biler, vind og annet som drar med seg frøene til nye steder.

Så, hvor mye et slikt forbud har og si på bestanden får tiden vise. Trøsten får være at den er et vakkert skue store deler av forsommeren.

LES OGSÅ:
Fjordvangen velhus var truet med nedlegging, nå er det reddet
Bienes honningsøte liv i Frogn