HUN TENKER I grunn aldri på det, sier hun. Astrid Olsen har vært lite opptatt av alder og tiden som går. Det nærmer seg 70 år siden hun og mannen Arne i 1947 flyttet fra byen og ut på landet på Nesodden. Tiårene på Ursvik må ha gjort henne godt. Denne helgen runder Olsen 100 år.

– Jeg føler meg ikke som en hundreåring. Hvordan skulle det føles? Man føler seg som den man er. Den man har vært hele tiden, sier hun.

100 ÅR TILBAKE tar henne til januar 1916 og til dagen da Astrid ble født under et forrykende uvær på Kongsberg. Ett år gammel flyttet hun og foreldrene Helene og Hans videre.

– Far jobbet som arbeider under byggingen av jernbanen, både på Sørlandsbanen og Numedalsbanen og andre steder, så vi flyttet rundt en del, forteller Olsen.

Som liten pike bodde hun på Meheia og unngikk smitte fra spanskesyken som herjet på den tiden. Hun begynte på skolen som seksåring og viste seg å være skarp i regning. I 5. klasse på Tangen skole i Gjerstad oppdaget læreren at Olsen for lengst var ferdig med folkeskolens regnepensum og at hun kjedet seg. Han ga henne regnebøker fra Handelsskolen og Olsen gikk ut med toppkarakterer. Unntatt i oppførsel.

– Mor begynte hos presten i Vegårdshei kirke. Hun var ikke særlig begeistret for den nidkjære presten, men ble til slutt konfirmert. Og begynte som kokk på jernbaneanlegget, forteller sønnen Tore Svein Olsen (74).

I 1931 FIKK Astrid Olsens søster, Olga, henne med til Oslo, og 15 år gammel ankom hun Vestbanen. Etter hvert søkte hun jobb som kokk på en kafé.

– Jeg husker jeg måtte ut å kjøpe kokebok for å lære meg hva «Benløse fugler» var, smiler Olsen.

Hybelen hun bodde på i hovedstaden eides av en fiskegrossist. Snart var hun sekretær, og senere også regnskapsfører, hos AS Fiskecentralen på Vippetangen.

– Det var etter eksamen på Handelsskolen, som jeg tok på kveldstid. Den jobben beholdt jeg til jeg fylte 66 år, forteller Olsen.

EN PERSONLIG BURSDAGSHILSEN fra kong Harald har allerede nådd henne, selv om 100-årsdagen ikke er før den 9. januar.

– Ja, det var jo veldig hyggelig å få det. Jeg synes ikke det var nødvendig, men det er vel sånn det gjøres nå, sier bursdagsbarnet.

Slik er det, og slik har det lenge vært. Når noen i landet fyller 100 år sender kongen gratulasjoner fra slottet. Og han får stadig flere å sende.

Astrid Olsen er bare én av rundt 370 nordmenn som runder 100 dette året. Statistisk sentralbyrå spår at det i 2050 vil være minst 1400 100-åringer i landet.

– Hvordan lever du for å bli 100 år?

– Jeg har alltid gått mye, både i hverdagen og i fjellet. Jeg har vært veldig glad i å gå i fjellet, forteller Olsen.

Hun sier det har vært godt å bo landlig på Nesodden og at hun har satt stor pris på det halvøya har å by på av natur, da både skog og sjø.

– Det var derfor vi flyttet til Ursvik. Vi ønsket oss et eget hus og ville ut av byen. Det er vel mye av samme grunn folk flytter til Nesodden i dag. Nesoddtangen var bare skog den gang, og båten tok vi fra Oksval brygge, påpeker jubilanten.

– Den kongelige gratulasjonen rammes inn før feiringen til helgen, lover sønnen.

LØRDAG BLIR DET stor bursdagsfest på Ekelund med familie og venner fra hele landet. 100-åringen er mor, bestemor, oldemor og tippoldemor. Hver lørdag inviterer hun til treff i leiligheten sin.

– Noen ganger kommer barna, og noen ganger kommer barnebarna og andre også, smiler Olsen.

Hun mener det er med tiden i dag, som det var før. Og at det handler om å prioritere.

– Man må passe på å få være sammen. Det er det som betyr noe.

Jeg føler meg ikke som en hundreåring. Hvordan skulle det føles? Man føler seg som den man er. Den man alltid har vært

astrid olsen