(FROGN) – Nå skal flere av rommene få en etterlengtet oppussing, forteller hotelldirektør Kjetil Eide.

At Reenskaug har en lang historie, bekreftes når Eide omtaler fløyen som ble bygget i 1982, som den nye fløyen, når vi møter ham for en prat inne i restauranten Bolette.

– De rommene som ligger over oss her, ligger rett over det som tidligere var nattklubb. Da vi drev med uteliv, la vi gjestene i den andre fløyen, siden disse var noe utsatt for støy. Nå er utelivssegmentet tonet kraftig ned, nå har vi mer selskaper, og selskaper trenger overnatting. Derfor tar vi nå tak og pusser opp de rommene.

Det er Sissel Eide som i alle år har vært opptatt av at Reenskaug skal formidle Drøbak og hotellets historie. Så da de startet planleggingen med de «nye» rommene, hadde hun allerede en plan for hvilke historier som skulle fortelles.

Petra kom fra Liverpool

Rommene Eide snakker om har huset folk som Edvard Munch og Knut Hamsun. Det rommet som først har fått en god ansiktsløftning, huset i sin tid en papegøye fra Amazonas.

Inne på rommet er historien rammet inn. Der står det skrevet: Papegøyen «Petra» fra Amazonas. «Petra» kom til Drøbak med en ung sjømann tidlig på 1930-tallet. Sjøgutten losjerte en periode hos Hanna og Ole Jørgen Wiig, som den gangen drev Reenskaug Hotell. Jørn Wiig forteller: Sjøgutten hadde overtatt «Petra» på ei sjappe i Liverpool, der den hadde lært seg å banne så det lyste, på fire verdensspråk.


Sjøgutten ble etter hvert blakk, hyra var brukt og sjøen kallet. «Petra» ble etterlatt på Reenskaug som betaling, og fikk fast plass ved resepsjonen. Der lærte den blant annet å si: «Harr’u betalt?

Med denne historien i bakhodet, er det lett å forstå at rommet heretter blir kalt papegøyerommet. (Se flere bilder i bildeserien).

Munch og Hamsun

– Neste rom ut etter papegøyerommet, er rom 213, der Knut Hamsun bodde. Deretter følger 215, som Edvard Munch i sin tid bodde på. Sissel planlegger også et jazzrom, som skal fortelle om historien til Drøbaks populære jazzklubb som hadde tilholdssted på hotellet.

Rommet hadde tidligere brystning og bord øverst på veggen. Veggene har nå blitt helsparklet og tapetet med fargesprakende papegøyer gjør seg fint bak dobbeltsenga. Gulvet er byttet og nye lamper og møbler er på plass. Historien om Petra henger godt synlig på hotellrommet.

– Det er viktig for oss at hele historien kommer frem, forteller hotelldirektøren, som flere ganger i uka, stiller opp for kurs- og konferansegjestene og forteller Reenskaugs og Drøbaks historie.

Bohemene og Bolette

Bohemene fra Oslo kom til Drøbak med dampskipene, som den gangen gikk hver time til Lehmannsbrygga. På sin vei til Badeparken, stoppet bohemene i hagen til Fru Bolette, for å få noe å drikke.

– Bolette hadde en forkjærlighet for kunstnere, forfattere og andre. Hit kom blant annet Christian Krogh, som var en sentral skikkelse i norsk kunstliv den gangen

Bildeserie

Reenskaug hotell 2019

Det er ikke mange hoteller som blir drevet på samme vis, som det gjøres på Reenskaug.

– Som hotelldirektør, er jeg en dag å finne i resepsjonen, den neste må jeg være vaktmester. Her må man ta alle rollene etter hvert som de kommer. Jeg synes det viktigere med god service, og et godt smil, enn om tallerkenen blir servert fra den ene eller den andre siden. Vi har et godt team her, og det er et privilegium å være leder for ansatte som oppriktig ønsker det beste for våre gjester.

Reenskaug

I mer enn 100 år har det eksistert hotell nederst i Storgata i Drøbak. Opprinnelig het det Grand Hotel med M. Pedersen som innehaver. Tidlig på 1900- tallet var hotellet til salgs.

Bolette Reenskaug, som i mange år hadde drevet hotellet ved torget, tok med seg verandaen(!) og flyttet virksomheten til Storgata under navnet Reenskaug Hotel.

Her følte gjestene seg hjemme og her slo kunstnere seg ned. Det var hit Christian Krog inviterte sine kunstner venner, og her møttes bohemen rundt hundreårs skiftet til fest. Festene som de holdt gikk det frasagn om. Teaterkritiker Sigurd Bødtker fikk Edvard Munch hit for å redde den berømte Tulla Larsen som lå «svartsjuk» på sitt værelse og vansmektet etter han. Det hjalp at han kom og holdt henne i hånden, for like etter spratt hun opp, klar til en ny fest. Det gikk over stokk og stein til den lyse morgen.

Knut Hamsun bodde på Reenskaug i årene 1903- 04. Her skrev den berømte forfatteren og skrev romanen «Sværmere». Han ble så glad i Drøbak at han i 1905 bygget eget hus "Maurbakken" i Torkildsbyen.