Hun er ikke typen som tar av, selv om hun klart ville digge å gjøre det: En reise i verdensrommet står høyt på ønskelisten.

– Får jeg muligheten, sier jeg ja! sier Drøbak-jenta på telefon.

10. mai ble hun tildelt en pris på Grand hotell i Oslo, og dagen etter fløy hun til England med venninner for å feire. Når Amta får tak i henne, venter hun på toget.

– Var familien til stede på festen?

– Det var ikke egentlig en sånn fest, men veldig stas likevel. Jeg hadde noen venner der, forteller Rannveig, som har gått gradene fra Drøbak skole, Seiersten, via Frogn vgs. til NTNU.

I Trondheim studerer hun hvordan søppel som går i bane rundt jorden påvirker og skader romfartøyer. Prisen hun ble tildelt var for å ha skrevet Norges beste master i romfartsteknologi.


Temaet var hypersonisk støtlast, med utgangspunkt i et problem som går over hodet på de fleste av oss: Søppel i verdensrommet. Tittelen på oppgaven var «Modeling and simulation of hypervelocity impact against debris shields for spacecraft protection».

Tygg litt på den.

Høytflygende forskning

Det var NIFRO, (Norwegian Industrial Forum for Space Activities) som delte ut prisen til Drøbak-jenta på ærverdige Grand hotell. Rom-søppel, eller space debris, er en økende sikkerhetstrussel mot romfart og installasjoner som går i lav jordbane og kunnskap som studenten fra Drøbak tilegner seg, er høyst skattet.

Rester og fragmenter fra meteoritter eller satellitter som har kollidert, fyker som prosjektiler omkring i verdensrommet. Risikoen for store kollisjoner er høyst reell – dessuten økende: Flere titusen nye satellitter er under planlegging.

Rannveig Marie Færgestad er nå ett år inne i doktorgradsløpet på NTNU, med forskning som skal bidra til tryggere materialer, sikrere konstruksjoner, mindre utslipp, og tid og penger spart for industrien.

Lærer i Frogn ga dyttet

– Det startet egentlig på videregående, røper Rannveig, når vi spør henne om hvordan romfartsinteressen skjøt fart.

Som datter av tradisjonshåndverker Per-Willy Færgestad, fikk hun en jordnær oppdragelse i et hvitt skipperhus i Båthavna. Det hindret henne ikke i å sikte høyt, men det var en fysikklærer på Frogn vgs. som indirekte fikk henne hektet på romfart.

Etter 2. klasse på videregående, tipset han eleven sin om å søke på European Space Camp på Andøya, en sommerleir for unge. Der møtte Rannveig 25 ungdommer fra hele verden.

Alle rettet blikket oppover.

Rommet er målet

– Det var der jeg fikk opp øynene. Etter det var det bare space, ler doktorgradsstudenten.

Med et bra karaktersnitt bar det videre til årsstudium i matematikk på NTNU etter videregående, deretter startet hun på studiet Produktutvikling og produksjon. I fjor fullførte hun masteroppgaven, som nå ble hedret. Blant veilederne var Dr. Kevin Ford i NASA.

– Sikter du mot stjernene?

– Selvfølgelig! svarer 26-åringen mens det suser i telefonen.

– Ja, helt bokstavelig?

– Verdensrommet er målet, sier Rannveig Marie Færgestad.

I begrunnelsen for prisen står det blant annet:

Årets vinner av NIFRO-prisen presenterer i sin oppgave en nyttig tilnærming til modellering av kollisjoner for å sørge for at romfartøyene til internasjonale og norske romaktører tåler potensielle kollisjoner og bidrar til en bærekraftig framtid i lav jordbane.

– Hva vil du helst jobbe med i framtiden?

– Jeg sikter meg inn mot industri eller romfart. Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) kan være en av mange muligheter, sier Rannveig Marie Færgestad.

– Noe annet du gjør på fritiden?

– Jeg startet NTNU sin rakettforening, så det meste av fritiden går med der, avslutter den engasjerte studenten fra Drøbak.