Regissør Tone fra Drøbak følger overgrepsutsatt jente i hverdagen «etterpå»

Engasjert: Filmen "Alt det jeg er" er klippet i den gamle Apotekergården i Drøbak sentrum. Tone Grøttjord-Glenne er spent på mottakelsen.

Engasjert: Filmen "Alt det jeg er" er klippet i den gamle Apotekergården i Drøbak sentrum. Tone Grøttjord-Glenne er spent på mottakelsen. Foto:

Barn har forsøkt å fortelle. Voksne har ikke forstått. Kjensgjerningen plaget Tone Grøttjord-Glenne så mye at hun valgte å lage film om temaet. For at flere skal oppfatte signalene fra barn med traumer.

DEL

DRØBAK: – Selv de som jobber med barn kan være dårlig på å tolke signaler. I tillegg oppdaget jeg at enkelte skoler dropper seksualundervisning om overgrep, selv om det står i handlingsplanen. Da må vi andre midler tas i bruk for å åpne for den viktige samtalen, sier en engasjert Tone Grøttjord-Glenne. Eieren av produksjonsselskapet Sant & Usant har jobbet i fem år med filmen som hadde Norgespremiere 6. mars. Torsdag 12. mars vises den på Drøbak kino.

Misbrukt av stefaren

Dokumentarfilmen «Alt det jeg er» viser konsekvenser av seksuelle overgrep i barndommen, sett utelukkende gjennom øynene til den som har lidd av ugjerningene. I filmen følger Grøttjord-Glenne hovedpersonen Emilie, som ble seksuelt misbrukt av stefaren fra hun var 6 til 12 år, og som er 18 år når opptakene starter. Stefaren er da dømt, og den unge jenta gir et usminket bilde av hverdagen. Som tilskuer sitter man på skulderen.

Frogn kommune har vært med i pilotprosjektet, det samme har 9. og 10. trinn ved Drøbak Montessori ungdomsskole. Her har regissøren testet ut læringsverktøy i form av videosnutter og oppgaver om overgrep som, i samarbeid med bl.a. Statens barnehus i Oslo, Universitetet i Sør-Øst Norge og politiet, er utviklet for å utvide kompetansen hos lærere og andre som jobber med barn.

Rører publikum

– Dette rørte meg dypt og fikk meg til å se enda klarere hvor avgjørende det er at alle voksne som jobber med barn og unge har kunnskap om hva man skal gjøre når man oppdager eller mistenker at et barn er utsatt for vold og overgrep, sier Kjersti M. Finsrud, helsesykepleier i Frogn. Hun er blant dem som har fått se filmen.

Dokumentarfilmen vises på Drøbak kino i mars. Her fra en tidligere visning for lærere og helsepersonell i Frogn.

Dokumentarfilmen vises på Drøbak kino i mars. Her fra en tidligere visning for lærere og helsepersonell i Frogn. Foto:

Filmens historie er som følger: Etter fem år i barnevernet kommer Emilie hjem til sin biologiske mor og sine tre yngre søsken. Kameraet følger henne fra hun er 18 til 20 år og viser hvor viktig det er for Emilie å få lov til å stå for sin egen historie, og samtidig hvor vanskelig det er for samfunnet å ta imot henne. Mange er hjelpeløse i møte med en ung jente som går fra barn til voksen med en bagasje de færreste kjenner tyngden av.

Emilie har selv regien

Det har ikke vært noe vanlig regijobb for den erfarne drøbakregissøren. Emilies stemme løftes fram gjennom et observerende kamera som er til stede når hun faktisk opplever ting.

Se trailer for filmen HER.

– Hvordan bli datter i familien igjen, etter å ha bodd på institusjon og hos andre, spør Grøttjord-Glenne. Etter år med overgrep har hovedpersonen posttraumatisk stress-syndrom.

Regissøren brukte lang tid på å finne en person som kunne bære filmen, uten at det ble en ekstra belastning for en som hadde mye fra før. Hun forteller at Emilies største motivasjon er at andre unge med traumer skal se at de ikke er alene om å slite med ting og forholde seg «normalt» i samfunnet.

Ønsker endring og handling

Grøttjord-Glennes mål med filmen er å bidra med kunnskap som fører til endring og handling. Først få folk til å forstå gjennom Emililes historie, og deretter tilby konkret veiledning for hvordan man kan snakke med barn. Før premièren har hun blant annet vist filmen for flere NAV-kontor.

Omfattende: - Prosjektet ble mye større enn planlagt, sier Tone Grøttjord-Glenne, som har bodd i Drøbak i åtte år. Bildet på skjermen viser hovedpersonen Emilie.

Omfattende: - Prosjektet ble mye større enn planlagt, sier Tone Grøttjord-Glenne, som har bodd i Drøbak i åtte år. Bildet på skjermen viser hovedpersonen Emilie. Foto:

Men endring og handling skjer ikke på 1-2-3. Det tar i snitt 17 år før man vil eller våger å fortelle om overgrep, ofte mer.

– Dette er historien om en usedvanlig modig ung kvinne på vei til forsoning med historien sin - det ligger mye kraft i å eie den. «Alt det jeg er» er ikke bare en film, men et nasjonalt endringsprosjekt som gir voksne som jobber med barn og unge kunnskap om vold og seksuelle overgrep. Ved å få et nært og usminket innblikk i en historie fra virkeligheten, gir prosjektet innsikt og refleksjon, kunnskap og handlingskompetanse på en ny måte, sier Tone Grøttjord-Glenne og legger til at selv om målgruppen for filmen i hovedsak er voksne som jobber med barn og unge i barnehager, skole, idrettslag, fritidsklubber, offentlig etat og annet, kan den med fordel sees av alle som ønsker dypere forståelse og innsikt eller som er berørt av vold eller overgrep.

– Taushet spiller på lag med overgriperne. Jo flere som er i stand til lå fange opp signaler om at ting ikke er som det skal, jo bedre. Og det bør vi alle være i stand til, bør vi ikke? Jeg håper virkelig mange vil gå og se den, sier Tone Grøttjord-Glenne.

Dokumentarfilmen er støttet av Bufdir, Unicef, Kulturrådet m.fl.

Send tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.