(Nettavisen): Uroen i de internasjonale finansmarkedene fører til store svingninger i både aksje- og rentemarkedene. Det er store svingninger gjennom dagen. Det gjør det vanskelig å spå hva Norges Bank sier og gjør på sitt rentemøte 23. mars
I løpet av kort tid har forventningene om en rentetopp på 3,75 prosent falt til 3 prosent. Torsdag er forventningene noe opp igjen, til 3,1 prosent.
– Ting skjer fryktelig fort, det kommer stadig vekk nyheter. Men å basere personlig økonomi på at det holder med en rentetopp på 3 prosent fordi markedsforventningene er der i dag, det vil være dumdristig.
– Hva som skjer om en uke eller om seks måneder, vet ikke jeg, og det vet ikke norske låntakere, advarer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
Beboere opprørt etter innbruddsraid: – Kommunen har stjålet tryggheten vår
Må låne i utlandet
Norske banker låner mye penger i utenlandske markeder for å finansiere utlån til norske kunder. Disse markedene stoppet opp under finanskrisen for 15 år siden. Det førte til midlertidig utlånsskvis i Norge. Nå er det altså uro igjen, men Andreassen tror ikke på en utlånsstopp.
– Det må en fullblods tillitskrise for at det skal gå alvorlig galt. Hvis ikke økonomien vår går ordentlig sur med et stort boligprisfall, er jeg ikke bekymret for norske banker.
– Kan det bli utlånsbrems til norske kunder?
– I Norge har vi visse muligheter for å hjelpe bankene med likviditet, så vi får ingen bankkrise i Norge. Sunne virksomheter og husholdninger får de lånene de ønsker seg. Skulle vi havne i en kredittskvis, stiller myndighetene opp, svarer Andreassen.
I lang tid har alle ekspertene vært sikre på en renteøkning på 0,25 prosentpoeng neste torsdag. Nå er det ifølge rentemarkedet rundt 30 prosent sannsynlighet for uendret rente. Det var utenkelig for en måned siden.
Nå herjer dette viruset: – En myte at det er effektivt for å forebygge infeksjon
Ren refleks
Andreassen sier det kanskje er overraskende for noen, men Norges Bank og andre sentralbanker holder igjen i urolige tider. Nettavisen snakket med sjeføkonomen før den overraskende renteøkningen i Europa.
– Sentralbankene er pragmatikere. Hvis de ser at situasjonen i økonomien er blitt verre eller blitt svært bekymret for at økonomien kan bli kraftig svekket, setter de ikke opp rentene. Om bankene ikke bremser økonomien, bør sentralbankene gjør det, men vi trenger ikke en dobbelt medisinering, understreker Andreassen.
Verdensøkonomien kan bli påvirket av bankproblemene vi ser nå. Skjer det, vil det slå rett inn i norsk økonomi. Andreassen sier vår økonomi er ren refleks av den internasjonale utviklingen og oljeprisen. Vi går ikke klar.
– Faller børsene med 2-3 prosent om dagen fremover, hever ikke Norges Bank renten om en uke. Det er rasjonelt, de må ta ny informasjon inn over seg. Økonomien i verden rundt oss og her hjemme har væt mye sterkere enn ventet. Inflasjonen gir seg ikke, og kronekursen er svak.
– Ut fra nøkkeltallene kunne Norges Bank godt ha hevet rentene med 0,50 prosentpoeng. Men i dag venter ingen det, beroliger Andreassen.
Ingen vår i sikte – nå blir det kaldere
Feil på feil
Hvis bankene må bremse kraftig, blir inflasjonsproblemet borte. Det demper behovet for renteøkninger..
– Men er uroen nå en beretning om en varslet smell: Langvarige rekordlave renter fyrte opp prisveksten og dermed den kraftige renteoppgangen?
– Det er en av effektene av en lavrentepolitikk der det bygges opp feiltilpasninger. Vi får feil verdsetting av eiendom og aksjer. Eiendomsmarkedet har kanskje ikke tatt inn over seg at rentene er høyere enn før.
Men Andreassen mener det er svært overraskende at et problem som burde ha vært godt kjent, nå plutselig skaper frykt for en bred bankkrise. Problemet han sikter til er en økning i obligasjonsrentene i en del banker.
Rentene tar støyten
– Rentene tar derfor støyten.. Økonomien skal ned, arbeidsledigheten opp, lønnsveksten ned og marginene til bedriftene ned, er den klare dommen.
På spørsmål om dagens uro kan utvikle seg som finanskrisen i 2008-2009, svarer Andreassen:
– Å si at det er umulig... den kunnskapen har ikke jeg. Vi vet bare vi at inntil videre gjelder dette noen regionbanker i USA og en europeisk bank som har slitt lenge (Credit Suisse, red.anm.).
– Kan det være andre ting vi ikke vet om? Ja, alt handler om risikovurderinger og mulige utfall. Og vi ser at i løpet av en uke ble tingene fullstendig snudd på hodet.
Mannen fra Drøbak ble tatt flere ganger i løpet av kort tid – sjekk straffen han får
Bedre regulert
Andreassen mener likevel det er store forskjeller sammenliknet med finanskrisen som for alvor startet i 2008 og som også rammet Norge. Banksystemet er siden den gangen bedre regulert, men noen åpenbare unntak i USA.
En endring i 2018 gjorde at de mindre amerikanske bankene ikke har den samme stresstestingen som storbankene. De har ikke de samme strenge kravene til egenkapital, eiernes midler, til bokføring og reserver til å tåle tap som de store bankene har.
– Men i resten av verden er bankene bedre regulert, og kravet til egenkapital er satt opp betydelig, sier Andreassen.
Hovedproblemet under finanskrisen var at bankene hadde lånt ut altfor mye. I mange tilfeller solgte de lånene videre til andre deler av finansmarkedet. Markedet visste ikke hvem som reelt hadde lånt ut penger og dermed hvem som hadde risikoen for de dårlige lånene.
Verste siden 1779
Dagens problemer er knyttet til det Andreassen kaller en ekstrem renteeksponering. De amerikanske regionbankene har kjøpt mye statsobligasjoner, med stor kursrisiko. Renteoppgangen har ført til det største kurstapet på amerikanske obligasjoner siden 1779.
En obligasjon med en fast rente faller i verdi når rentene stiger. Jo lengre løpetid obligasjonen – lånet – har, desto større blir kurstapet for investorene. Da blir det veldig lite attraktivt å få en lavere rente i flere år fremover enn å investere i de nye høyere markedsrentene.
– Men vi vet, eller i alle fall noen må vite, hvilke banker som har obligasjoner og denne gangen hvem som har eksponeringen, sier sjeføkonomen.
Det tredje underliggende problemet under finanskrisen var reelle og store utlånstap for bankene. Store tap skaper alltid problemer for bankene.
– Man skjønner at når noen banker taper penger, da er det all grunn til å tro at andre har det samme problemet. Som en uttalte, «når du ser én rotte, ser du sikkert en rotte til». Når det er rotter mange steder, brister tilliten.
Tidenes fotballsatsing hos Amta: – Vi lover fantastiske opplevelser
Mye lavere gjeldsgrad
Uroen er ifølge Andreassen så langt ikke dramatisk for noen andre enn de amerikanske regionankene. Aksjekursene for disse bankene har falt med nesten 40 prosent, på linje med nedgangen under pandemien.
At norske bankaksjer går opp og ned, mener han er normalt. Disse kursene svinger i takt med konjunkturene.
– Den siste og viktigste grunnen til at jeg ikke tror på noen ny finanskrise, er at jeg ikke er bekymret for enorme kredittap. Gjeldsnivået i nesten alle land, med unntak av land som Norge, er mye lavere, poengterer sjeføkonomen.