Landet rundt:– Dette er bare provoserende å se! Skal man gjøre klasseskille enda større på skolene? sier Irene Nordgaard (51) oppgitt til Tønsbergs Blad etter å ha sett bildet av de i overkant «fancy» matpakkene.

Negativ påvirkning

Hun ber Opplysningskontoret for Meieriprodukter om å tenke på alle de som ikke har råd til å diske opp på denne måten for ungene sine, selv om de ønsker det mest av alt.

For mange familier kan dette gi komplekser, prestasjonsangst og dårlig samvittighet. Hva er galt med den gode gamle matpakka liksom? spør hun.

Nordgaard er heller for det gode, norske kostholdet i matpakken. Det består av brødskiver med pålegg og noe frukt eller grønt til. Ifølge henne selv er hun glad for at barna hennes har blitt såpass voksne at de kan smøre sin egen matpakke.

– Det virker som om man hele tiden må overgå hverandre i dette samfunnet, også i dette tilfellet. Det virker veldig slitsomt - selv om jeg nå kun ser det utenifra.

Press og mas

En undersøkelse i regi av opplysningskontorene i landbruket før sommerferien viste at de fleste matpakker fortsatt lages av mor og tar opptil ti minutter å lage.

Undersøkelsen viser at matpakkesmørerne er mest opptatt av smak og sunnhet og at det skal være nok mat i matboksen. De er mindre opptatt av at matpakken skal være innbydende, delikat eller «fancy».

Undersøkelsen viste også at 39 prosent følte på altfor mye press og mas rundt det å lage spennende matpakker.

Ønsker det enkelt

En som kan kjenne seg igjen i presset er Merete Lyngaas Nørstebø (36), opprinnelig fra Revetal.

Det meste av det der hadde ikke ungene mine spist. Brødskiver med pålegg og litt frukt, så er de fornøyde, sier hun.

Nørstebø legger likevel ikke skjul på at hun har forsøkt seg på mer delikate varianter i form av pastasalater, pitabrød og wraps.

– De spiser litt av det, men så kommer de hjem med to tredjedeler av matboksen og ber om å få brødskiver og knekkebrød, forteller Nørstebø som har to barn på fire og fem år i barnehagen.

Det støtter åpenbart barna til Guri Rebecca Nilsen, som også virker relativt enkle i matveien.

– Syv-åringen ønsker brødskive med salami, åtte-åringen ønsker brødskive med smør, salat, ost og skinke, og tenåringen ønsker brødskive med leverpostei og pepper, pluss noen ganger med enten jogurt, eple, banan eller gulrot.


Grenseland til diskriminering

Susanne Frantzen engasjerer seg også i innlegget, og mener at fremstillingen er i grenseland til diskriminering.

Hvorfor ikke gjøre det slik at alle barn får servert lunsj på skolene så slipper det å bli et slags "klasseskille" når barna skal samles til lunsj? skriver hun spørrende.

Frantzen ser fort for seg at det kan bli mye mobbing og erting på grunn av matpakkene i dagens skolesamfunn.

Lunsj og skoleuniformer er noe som regjeringen burde inkludert i skolen. Og et eventuelt årsgebyr burde familier med lav inntekt fått støtte til. Som mor til en to-åring så håper jeg at innen mitt barn begynner på skolen er dette noe som er innført.

Matpakka

Det der er nesten litt kvalmt. Hva er feil med brødskiva? skriver Julie Mathisen i kommentarfeltet.

Ida Pernille Bugge melder om at slike matpakker ofte ikke ender opp med å se like bra ut når man først skal ta de frem i lunsjen.

– Slike matpakker ser ikke sånn ut etter noen timer i matboks i en sekk som er slengt rundt omkring, sier hun.

– Skulle vise variasjon

Overfor TV2 avviser Opplysningskontoret for Meieriprodukter at de oppfordrer til å lage avanserte matpakker:

– Tanken var at bildet skulle vise variasjon, men vårt budskap er snarere det motsatte av dette bildet: at vanlig matpakke er bra nok, og at foreldre kan senke skuldrene og ikke tenke på at matpakken må være avansert, sier ernæringsrådgiver Terese Glemminge Arnesen til TV2, og legger til:

– Matpakke med grovbrød og et glass melk er sunt og enkelt, og det er også anbefalt av helsemyndighetene som en del av kostrådene for hva vi bør spise daglig.