Snart kommer 5G – dette trenger du å vite

(NETTAVISEN): Det siste året har det vært mye snakk om 5G – den neste generasjon mobilnett som nå så vidt er på trappene.

Alle forstår at det vil bli raskere. Fremtidsoptimsitene tegner et bilde av en revolusjon. Alt skal være smart. Alt skal være koblet på nett.

Men samtidig har det blitt internasjonal storpolitikk der kinesiske Huawei er mistenkeliggjort. Og som med alt som har med radiosignaler å gjøre, er det de som mener 5G er livsfarlig.

Dette er hva du trenger å vite.

Hva er egentlig 5G?

5G er i seg selv bare en paraplybetegnelse på et sett med krav som er satt for neste generasjons mobilnett. Det er ikke en teknologi i seg selv.

Kriteriene for 5G handler i stor grad om følgende ting:

• Den såkalte forsinkelsen i nettet skal være vesentlig lavere enn i dagens 4G. Målet er at denne skal ned på under 1 millisekunder under visse bruksområder, men 10 millisekunder under normale omstendigheter. I skrivende stund opplever vi 16 ms på 4G midt i Oslo sentrum.
• Maksimal hastighet/kapasitet skal i første omgang være 10 Gbps på en enkelt basestasjon. Til sammenligning har dagens 4G opp til 300 Mbps.
• Brukere skal stillestående i praksis kunne oppnå hastigheter på 1 Gbps, og 100 Mbps i rask bevegelse i bil/togsettet skal være i stand til å håndtere én million enheterper kvadratkilometer.
• Nettet skal være 3–4 ganger så effektivt på å utnytte frekvenser som 4G.
• Nettet kan også «skivedeles». Det betyr i praksis at forskjellige funksjoner kan få prioritet framfor andre mindre viktige ting. For eksempel kan nød nødnettet være en integrert del av 5G-nettet, og få prioritet foran alle vanlige brukere.

Det er derimot viktig å få med seg at 5G ikke skal kunne klare alle disse tingene samtidig. I stedet omtales 5G nærmest som en verktøykasse der du kan velge ut hva du har behov for.

Du kan få veldig lav forsinkelse, men du kan ikke kombinere det med stor flatedekning (uten ekstreme investeringer).

Den laveste forsinkelsen vil derfor bare gjøre seg gjeldende i helt spesielle situasjoner. Det er først når 5G brukes på veldig høye frekvenser – rundt 26 GHz – at en kan komme seg dit. Dette gir veldig kort rekkevidde for hver basestasjon. Telenor påpeker også at hele mobilnettet må være tilrettelagt for dette – ikke bare det siste lettet med basestasjoner.

De laveste forsinkelsene vil blant annet bli brukt i industrielle situasjoner. Se for deg en oljeplattform eller en industrihall med roboter som snakker sammen. Men kan også være en konsertarena der veldig mange er samlet på et lite sted.

Kommer jeg som mobilbruker til å merke stor forskjell?

Det er ikke sikkert.

5G gir utvilsomt bedre kapasitet, men kapasiteten i dagens 4G-nett er stort sett mer enn god nok.

Utbyggingen av 5G vil i første omgang være viktigere for industri og bedrifter av forskjellig slag, enn for vanlige mobilbrukere.

Hvor stor forskjellen blir for deg som mobilbruker, kommer mye an på hva slags nye tjenester som muliggjøres.

5G-mobiler kommer i løpet av sommeren, og hvis du er i et testområde kan det gi utslag i bedre ytelse – men ikke nødvendigvis slik at det utgjør noen merkbar forskjell.

Hva er det viktigste med 5G?

Det som framheves som det viktigste med 5G – utover større kapasitet – er forsinkelsen i nettet. Det er en lang rekke situasjoner der det å ha sanntidsinformasjon uten nevneverdig forsinkelse er helt essensielt.

På en datamaskin hjemme er det spesielt viktig i spill med flere spillere, der det er viktig å vite nøyaktig hvor en motspiller befinner seg til enhver tid. Alle som spiller skytespill vet hva «ping» er.

Men det store bruksområdet kommer for industri og bedrifter.

Lav forsinkelse er for eksempel ekstremt viktig for selvkjørende biler på motorveien i kombinasjon med det som kalles «platooning».

Se for deg at bilen din ligger med bare noen centimeter bak bilen foran deg i 100 km/h. Det vil gi mer kapasitet på motorveien, men også lavere energiforbruk grunnet mindre luftmotstand. Jo lavere forsinkelse det er i kommunikasjonen mellom bilene, jo mindre avstand kan du i prinsippet ha mellom bilene. Og jo kortere avstanden er, jo bedre blir både kapasitet og energiforbruk.

Telenor framhever på sin side muligheten for fjernkirurgi, der en kirurg kan sitte i London og styre en operasjonsrobot på et lokalsykehus med minimal forsinkelse.

Det er også helt essensielt at 5G er laget for å kunne håndtere langt flere påkoblede enheter. Før hadde vi én mobil hver, men vi er allerede godt på vei inn i en verden der «alt» er koblet på nett – enten det er TV, trådløse høyttalere, overvåkningskameraer, værstasjoner, varmestyring på hytta – og ikke minst forskjellige former for sensorer. Det er det som på godt norsk kalles «Tingenes internett» eller «Internett of Things» – IoT.

Det framheves spesielt at 5G kan bli viktig for å overvåke for eksempel strømnettet eller rørledninger.

Finnes det en ferdig 5G-teknologi?

«Tja».

Flere selskaper jobber med utprøving av forskjellige løsninger – men standardiseringen er ikke formelt ferdig. Organisasjonen 3GPP, som står bak dagens 4G/LTE-teknologi, forventes å ferdigstille sin «5G New Radio»-standard i 2020.

Når kommer 5G i Norge?

Det er allerede i uttesting, og det vil komme stadig flere testområder.

Telenor har åpnet pilot i Kongsberg, og det skal også testes ut i Elverum og Trondheim i løpet av året. Telia tester ut i Nydalen i Oslo.

Større utbygging vil trolig skje rundt 2021.

Vil 5G erstatte 4G, eller kommer det i tillegg?

I første omgang kommer 5G i tillegg. I dag eksisterer både 2G, 3G og 4G side ved side, og 5G legger seg på toppen.

Derimot ser det ut til at 3G-nettet vil stenges helt innen 5G-nettet er på plass. Telenor meldte fredag at de ville stenge 3G-nettet i løpet av 2020.

Rent teoretisk kan 5G fullt ut erstatte dagens 4G-nett, men det er veldig langt fram til det skjer. Det er fordi det finnes veldig mange enheter på markedet som støtter 4G, men nesten ingen som støtter 5G.

Hvilke frekvenser bruker 5G?

5G kan bruke akkurat de samme mobilfrekvensene som dagens 2G, 3G og 4G. I første omgang er det i Norge åpnet for tester på 700 MHz og 3400–3800 Mhz.

Grovt sett er gir lave frekvenser god arealdekningen (signalene når langt og kommer seg gjennom vegger), mens høye frekvenser gir veldig høy kapasitet og lav forsinkelse på små områder.

For de industrielle fordelene tidligere omtalt, vil det i tillegg bli benyttet veldig mye høye frekvenser – rundt 26 GHz. Dette er basestasjoner som skal dekke opp mot 100 meter.

Hvordan vil 5G-nettet bygges ut?

Det er i hovedsak to måter å tenke på, og det er uvisst hva som velges:

• Bygge ut tettbygde strøk og dermed åpne for en rask utrulling. Dette var metoden både Telenor og Telia valgte for 3G og 4G.
• Bygge ut punktvis der det i dag er dårlig kapasitet. I praksis betyr det å bruke 5G som en erstatning til fiberutbygging, samt å bygge ut 5G i områder som har spesielle behov.

Dagens 4G-nett er i de aller, aller fleste tilfeller mer enn godt nok til hva det brukes til. Det er derfor et kostnadsspørsmål om det har noe for seg å bygge ut i områder der allerede er god dekning og kapasitet med eksisterende teknologi. (Hvis du har fiber inn i hjemmet ditt, hvorfor skal du også ha 5G?)

Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen har tidligere sagt at det ikke er sikkert at 5G-nettet vil bli landsdekkende – men har heller ikke avvist at det vil bli det.

Telia er heller ikke tydelige på dette, men indikerer at 5G-utbygging vil skjer punktvis.

– Vi starter 5G-utrullingen fra et kundeperspektiv og utforsker brukercaser og tjenestescenarioer sammen med partnere og utvikler teknologien deretter, opplyser Telia til Nettavisen.

Telenor ser på 5G som den perfekte løsningen for bredbånd grisgrendte strøk. Dagens fastnett (kobbernettet) er i ferd med å fases ut – og med det kan også xDSL forsvinne. Framfor å satse på dyr fiberutbygging, kan 5G erstatte kablet internett inn til hvert hus.

Kapasiteten på én enkelt 5G-basestasjon skal i teorien være den samme som den siste generasjonen med internett over kabel-TV. Det kan dermed være en helt god erstatning.

Kommer 5G til å erstatte fiber-bredbånd?

Ikke over alt, men i områder det er dyrt å bygge ut vil det bli sett på som et kostnadseffektivt alternativ.

Vil 5G endre hvordan mobiler fungerer?

Kanskje.

Fordi 5G har bedre kapasitet og raskere svartid, ser man for seg for at stadig mer av det mobilprosessorene i dag må gjøre lokalt på telefonen, kan flyttes ut i «skyen». Det kan skape nye tjenester det er vanskelig å spå hva vil bli.

For eksempel bruker det veldig mye strøm å spille tunge 3D-spill. Det er allerede løsninger i uttesting som gjør at all denne tunge jobben gjøres i skyen, og at det du ser på skjermen i praksis bare er en videostrøm som bruker mye mindre strøm å behandle.

Det kan også potensielt gjøre det mulig å utstyre mobiler med mindre batteri, og dermed redusere den fysiske størrelsen.

Jeg har hørt at USA advarer mot 5G-utstyr fra Huawei
– er det noe å bekymre seg over?

Det kommer an på hvem du spør. Noen sier nei, andre sier ja.

Det er uklart om frykten for kinesiske produkter baserer seg på et «føre var»-prinsipp, eller om det også handler om hvem som skal stikke av med kontrakter for mange milliarder.

Huawei er for øvrig allerede er storleverandør i 4G-nettet til både Telenor og Telia.

Telenor bruker nå forskjellige leverandører på sine forskjellige forsøksområder. Huawei benyttes i Kongsberg, Ericsson i Elverum og Trondheims – mens de tester Nokia i Danmark. Hva de vil velge er ikke avgjort.

Er strålingen fra 5G farlig?

Det er ikke dokumentert at såkalt ikke-ioniserende stråling i normale doser, som kommer fra forskjellige former for trådløst utstyr, er farlig.

– Målinger viser at den totale strålingen fra mobil- og radiosendere som vi utsettes for i dag er svak og ligger langt under grenseverdiene for hva som er helsefarlig. Vi har ingen grunn til å tro at innføring av 5G vil endre dette, skriver Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet på sine nettsider.

– Den samlede forskningen viser at strålingen fra trådløs teknologi ikke er helsefarlig, så lenge nivåene er under de anbefalte grenseverdiene. Dette er det rådende synet blant forskere i mange land i dag, og det støttes av EUs vitenskapelige komité. Vi har brukt mobiltelefoner og radiosendere i flere tiår og det er forsket mye på hvordan dette påvirker helsa vår. Det er ikke funnet risikofaktorer av betydning for folkehelsen. Med den kunnskapen vi sitter på i dag, er det ikke grunn til å bekymre seg for at 5G er helsefarlig, skriver de.