Det viser en undersøkelse YouGov har gjennomført på oppdrag for Nordea.
Det er ingen store forskjeller i svarene mellom menn og kvinner, men det er flere yngre enn eldre som har takket ja til slike venneforespørsler.
– Du skal tenkte deg godt om før du godtar slike venneforespørsler, rett og slett fordi det gjør deg utsatt for svindel. Det sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.
I 2017 ble nordmenn svindlet for 164 millioner kroner etter å ha blitt lurt av «kjærlighetssvindlere» på nett, ifølge Økokrim.
En måte svindlerne lokker til seg ofre på, er å sende venneforespørsler til et stort antall ukjente på sosiale medier i håp om å få napp.
– I den første av det vi kaller fire typiske faser i en kjærlighetssvindel, sender svindleren gjerne en venneforespørsel for å opprette kontakt med offeret. Og en typisk kjærlighetssvindler forsøker gjerne å lure flere samtidig, uttaler Reitan.
Foruten å ta kontakt via for eksempel Facebook, bruker svindlerne informasjon de finner på offerets profil til å styrke sin troverdighet.
– Selv har svindleren gjerne lite informasjon tilgjengelig om seg selv på den profilen han eller hun tar kontakt gjennom. Det er et bevisst valg, sier Reitan.
Det er imidlertid ikke bare du personlig som blir sårbar for å bli utsatt for svindel når du godtar venneforespørsler fra ukjente i sosiale medier.
– Det er ikke uvanlig at svindlere knytter kontakt med ansatte i en bedrift for å blant annet lære mer om bedriftens ansatte, deres arbeidsmetoder og rutiner. Informasjonen bruker svindlerne blant annet når de benytter seg av sosial manipulering, sier Reitan.
En av fire norske selskaper ble utsatt for svindel i 2017. Det viser tall fra Mørketallsundersøkelsen til Næringslivets sikkerhetsråd. I over halvparten av tilfellene er bedriftens ansatte skyld i hendelsen.
– Informasjonen du åpner opp for når du godtar en venneforespørsel fra en ukjent, på for eksempel LinkedIn eller Facebook, kan brukes til å styrke svindlerens troverdighet. Svindleren har større sjanse for å lykkes når vedkommende for eksempel kan referere til jobbarrangementer og bedriftens ansatte med navn, forklarer forbrukerøkonom Elin Reitan. (ANB)