Onsdag kveld ble Oslofjordtunnelen stengt, igjen. Vi og mange med oss ble sittende i lang kø – ganske så lenge. Da køen endelig løsnet, var batteriet på vår bil dødt, helt dødt.

Vi sto midt på en bro på Måna og måtte bare vinke alle andre forbi. Panisk ringing etter Falk o l. – eller skulle vi gå ut av bilen og prøve å haike? Gode råd var dyre, og vi er gamle. Da svinger plutselig en av de passerende bilene inn et stykke foran oss og ut stiger en ung mann, som kommer bakover tilbyr sin hjelp.

Deretter gir han seg rett og slett til å skyve vår bil 10–15 meter fremover og ut av veibanen. Etter en del overlegning i mørke og sludd, tilbyr han seg så å få vår bil i gang, henter frem ladekabler og setter i gang.

Og det funker, vår bil lar seg starte. Full av takk kjører vi lettet derfra. Takk til «Jakob fra Fagerstrand»