Det er mange ulike faktorer til at Oslofjorden nå lider, men de to viktigste, som flere aktører har påpekt, er uten tvil avrenning fra landbruket og utslipp av næringssalter fra avløp. Klimaendringer med større og hyppigere regnskyll og overvann som renner ut har bidratt til økning i dette problemet.

Nedsatt immunforsvar

Et robust naturlig økosystem vil kunne ta opp næringssalter som renner ut i fjorden, men når fjorden sakte, men sikkert er kommet i ubalanse, hvor mange arter er vesentlig svekket, tareskogen, torsken, blåskjell, så er det på samme måte som et nedsatt immunforsvar for mennesker hvor hele kroppen blir mer sårbar og tilgjengelig for sykdommer.

Vi trenger ikke dykke ned til bunnen for å se skadene. Vi er begge ivrige badere, og både på Oksval og på Alværn kan vi se hvordan lurv er i ferd med å ta over friske tang og tareplanter. Lurv er en trådalge som er glad i høye forekomster av næringssalter og høyere temperatur. Alle kan ta en titt ut over bryggene på Nesodden så kan dere se trådalgene som ligger som et teppe over tang og tare og kveler sunne vekster som er viktige for å ta opp CO₂.

Kaskadeeffekt

Det vi ser er det forskerne kaller en kaskadeeffekt: torsken spiser leppefisk, leppefisken spiser tanglopper, tanglopper spiser trådalger/lurv, når da torsken reduseres og forsvinner, så øker antall leppefisk som spiser mer tanglopper og det blir ingen til å spise lurven.

For å gjøre noe med dette kan vi i første omgang avgrense indre Oslofjord til et område. Dette er området innenfor Drøbak hvor det er betraktelig mindre utveksling av vann. Derfor kan man på mange måter betrakte indre Oslofjord som et eget basseng. Rundt dette bassenget bor det over 1 million mennesker.

Det er også i dette bassenget fjorden har fått pusteproblemer på grunn av organisk materiale som faller til bunns og spiser opp alt oksygen. NIVA gjør stadig målingen som påviser oksygenmanglene i fjorden. Indre Oslofjord ligger derfor på intensiven og vi må gjøre noe for å redde den.

Båtregister

Det er åpenbart for alle at nitrogenrensing fra avløp, slik regjeringen har foreslått, er et vesentlig tiltak som må iverksettes raskt. Landbruksoppgjøret i år la inn tydelige klima- og miljøkrav og det er godt det er vilje også i landbruket til å gjøre noe med avrenningen. Mjøsa ble i sin tid reddet på grunn av at alle bidro til å gjøre noe. Nå er det Indre Oslofjord sin tur. Vår ordfører har vært tydelig på at vi må innføre et obligatorisk båtregister og panteordning for båtvrak. Dette er viktig for å få slutt på at folk dumper plastbåtene sine i fjorden, som igjen sakte, men sikkert utløser mengder med mikroplast. Dette er et enkelt grep å få til og regjeringen må handle fort!

Skape liv i fjorden

Samtidig må vi skape liv i fjorden igjen, og slike vekstfremmende og positive tiltak er like viktige. Vi må bygge tang og tare farmer, etablere taretråder hvor taren kan vokse. Tarefarmer vil igjen tiltrekke seg blåskjell og fisk. Dette gir fjorden muligheten til å puste igjen. Vi vet at både Bellona og Marinoperatørene jobber med slike løsninger, og de må få muligheten til å utvikle dette videre.

Vi ønsker at vi som bestefedre kan ta med oss barnebarna våre og dra ut og fiske torsk til middag, slik familier har gjort til alle tider rundt Oslofjorden. Vi tenker derfor at indre Oslofjord må bli et eget fiskeriforvaltningsområde hvor det i hvert fall for en periode, til fjorden er frisk igjen, blir sterk begrensning på yrkesfiske og hvor det i tillegg lages en mosaikk av områder hvor det er mulig å fiske og områder hvor det innføres totalt fiskeforbud.

Fiskefredningsområder

Indre Oslofjord er et område som er lite attraktivt per i dag for yrkesfiskere og da kan vi handle deretter og begrense den. Vi vet også at selv om det er fiskeforbud for torsk, er det bortimot umulig å sjekke hva slags fisk folk fisker. Alle fisker selvfølgelig makrell eller eventuelt sjøørret! For å kunne håndheve et reelt fiskeforbud så må vi innføre totalt fiskeforbud i spesielle områder. Vi ønsker ikke å hive fiskerne på sjøen, men rett og slett begrense hvilke områder hvor det kan fiskes.

Vi må verne for å gjøre fjorden levende igjen. Vi har gode forbilder og erfaring fra vernesoner og verneområder på land, vi må nå gjøre det samme på vann. Vi har innført egne fredningsområder for hummer og resultatene så langt ser veldig bra ut. Nå må vi også innføre en mosaikk av verneområdet for fiske, inkludert rekreasjonsfiske. Muligens kan slike fiskefredningsområder være samme områder som hummerfredningsområdene er i dag.

Rekreasjonsfiskere er glad i fjorden, og ikke minst er vi glad i at det er liv i fjorden, så dette er ikke en kamp mot hobbyfiskere, tvert imot, det er en kamp for dem. Disse områdene kan også bli de områdene hvor alle tiltak settes inn, tang og tarefarmer, blåskjelloppdrett og så videre.

Vi ønsker oss et bærekraftig fiske og dermed kan vi også bidra til å skape en bærekraftig fjord.