Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
- Dette er et svar på leserinnlegget til Kine Thorén og Peter Kristoffersen, Frogn SV.
Etter møtet 13. januar spør Kristoffersen og Thorén om det som ble lagt frem var representativt for hva Frogn Næringsråd (FNR) mener, og at det ikke kom mye nytt fra oss.
På møtet fikk FNR 15 minutter taletid. Vi kunne ha benyttet hele kvelden.
Da vi kun fikk 15 min valgte jeg å sette fokus på det som er den praktiske konsekvensen av innholdet i planbestemmelsene. Det kunne selvfølgelig oppfattes som om jeg snakket investorers sak, men investorer gjør kun jobben sin og utnytter det mulighetsrommet planen gjennom politikerne gir.
De av FNR sine medlemmer jeg hadde i tankene under innlegget var arkitekter, håndverkere og andre som utarbeider søknader inn mot kommunen, som er de samme som på vegne av innbyggerne utarbeider søknader til kommunen.

Blir beskyldt for å gi utbyggere frie tøyler: – Skaper mer byråkrati
Jeg ønsket å få frem at vi opplever mange problemstillinger som gjør søknadene unødig kostbare, da det er innbyggeren som må betale for den offentlige saksbehandlingen gjennom såkalt selvkostfakturering fra kommunen.
En typisk søknad koster fort 75. 000 kroner å få utarbeidet, og 75.000 kroner å få behandlet.
Dette er store utgifter og jeg tror det også for SV er et mål å gjøre livsutgiftene så lave som mulig for Frogns innbyggere.
Tidligere har FNR kommet med innspill om at vi trenger arealer til flere hoteller og problemstillinger rundt knutepunktstrategien. Disse innspillene burde være kjent for Frogn SV.
Vi har også gitt et klart innspill på at FNR ønsker næring i første etasjer. Nå jobbes det med konkret innspill på planbestemmelsene, alt med næring i fokus.
Jeg kunne tatt opp FN sine bærekreftmål, og hvorfor man har mest fokus på nummer 13: Stoppe klimaendringene i planarbeidet, og utelatt disse:
- Nummer 1: Utrydde fattigdom
- Nummer 3: God helse og livskvalitet
- Nummer 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst
- Nummer 9: Industri, Innovasjon og Infrastruktur
- Nummer 10: Mindre ulikhet
- Nummer 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Men det var det ikke tid til.
Jeg kunne også tatt opp utviklerne sine ønsker om å få satt i gang diverse utbyggingsområder, men valgte ikke å benytte tiden på det.
Jeg valgte å påpeke at bestemmelsene setter føringer som er kostbare for saksbehandlingen og hvorfor vi tar på oss en tvangstrøye i stedet for å benytte de muligheter vi har til å skape lokalt handlingsrom til det beste for næringslivet og innbyggerne.